Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen.
– Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland.
Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet.
- Barentshavet: Equinor skal inn i nok et uutforsket område (TU Ekstra)
– Viktig med høyt tempo
– Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren.
Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem. Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet. Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet.
- Oljedirektoratet dobler anslaget for Barentshavet: Tror det finnes store mengder uoppdaget olje og gass
Miljøorganisasjoner imot
I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet. De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet.
Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet.
- Greenpeace demonstrerer mot leteboring i Barentshavet: Mulig vi må stoppe oljeboringen selv
