Denne konsesjonsrunden, som er en såkalt TFO-runde (tildeling i forhåndsdefinerte områder), omfatter mesteparten av de tilgjengelige områdene på sokkelen i Nordsjøen og Norskehavet, og en stor del av Barentshavet sør.
33 av tillatelsene er for områder i Nordsjøen, 19 for Norskehavet og kun én for Barentshavet. Til sammen 21 selskaper søkte på konsesjonene før søknadsfristen gikk ut 3. september.
Det er delt ut litt færre tillatelser enn det ble i fjor, da det gikk ut hele 62 nye tillatelser.
Energiminister Terje Aasland (Ap) kom med kunngjøringen om TFO-tillatelsene under det lukkede Olje- og energipolitisk seminar som Norsk Petroleumsforening holder hvert år.
Gisp fra salen
Åtte leteblokker i Norskehavet og 68 leteblokker i Barentshavet foreslås lagt til i tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO) for olje- og gassvirksomhet i neste runde.
Energidepartementet sender tirsdag ut forslaget til årets runde på høring. Høringsfristen er 25. februar.
– Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk for å utvikle næringen videre, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
Han kunngjorde antallet leteblokker på seminaret i Sandefjord, til et lite gisp fra salen.
TFO-området omfatter i dag størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og en stor del av Barentshavet sør. Nå vil departementet utvide til en større del av Norskehavet og Barentshavet.
Departementet vil gjennomføre TFO 2025 i tråd med vanlig tidsplan, skriver de. Det vil si utlysing første halvår med søknadsfrist i tredje kvartal og tildeling i januar 2026. Men først skal det altså gjennomføres en høring.
Sterke reaksjoner
MDGs partileder Arild Hermstad kaller tildelingen av nye leteblokker for olje og gass en «klimapolitisk skrekkfilm for oss og barna våre».
– At Regjeringen i dag tildeler rekordmange nye oljeblokker er ren faktafornektelse. Regjeringen har i virkeligheten ingen troverdig klimapolitikk, sier Hermstad i en kommentar.
Han fortsetter med å si at regjeringen ikke bryr «en døyt» om skogbrannene som herjer i California og at ekstremværet øker.
– Regjeringen løper Listhaugs ærend, når de gjennom disse tildelingene låser Norge fast til et feil spor i en verden som skal gjennom store endringer, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt.
– Enda en gang ser vi regjeringen lukke øynene for global oppvarming, ekstremvær og naturødeleggelser, og fortsette med mer oljeleting. Dette begynner å bli pinlig, sier Lars Haltbrekken i SV.
Klimaaktivister var i år som i fjor også på plass i Sandefjord for å demonstrere mot tildelingen. Blant dem den svenske profilen Greta Thunberg og den internasjonale miljøbevegelsen Extinction Rebellion (XR).
– Dette er en av de fremste møteplassene for oljelobbyister og politikere. Vi befinner oss i en raskt eskalerende klimakrise som truer alt vi er og alt vi elsker, sier Thunberg til NRK.
Aktivistene forsøkt blant annet å blokkere inngangsdørene for at deltakerne på seminaret ikke skulle kommer inn.
Forsinker omstilling
Naturvernforbundet peker på et notat fra Menon Economics, utarbeidet i sammenheng med rapporten fra Klimautvalget 2050. Det viser at det i snitt nesten tar 20 år fra lisenstildeling til produksjonsstart på et olje- eller gassfelt.
Forbundet viser til at lisenser tildelt i 2025 altså vil kunne forventes å komme i gang med produksjon på 2040-tallet, og produsere lenge etter 2050, året der verden skal ha netto null utslipp.
– Hvor lenge skal regjeringen forsinke omstillingen på bekostning av industri og næringsliv? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Han viser til at Europa skal kvitte seg med olje og gass før noen av disse lisensene kommer i produksjon.
