Regjeringen vil foreløpig ikke ta stilling til om det nye nasjonale deponiet for farlig avfall skal ligge i Grenland eller innerst i Romsdal.
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar (V) forteller til TU.no at det nå vil bli satt ned en ekspertgruppe. Den skal produsere en nøytral rapport som omfatter geologiske forhold, renseteknologi og andre aspekter som er viktige for lokaliseringen av det nasjonale deponiet.
I tillegg skal en gruppe internt i regjeringsapparatet også jobbe med spørsmålet.
– Dette er en veldig stor miljøsak som også er viktig for hvordan vi håndterer og planlegger for sirkulærøkonomi. Dette er et felt vi nå har nedsatt en embedsmannsgruppe for å se på utfordringer, løsninger og for å etablere politikk. Jeg skal lede denne gruppen, sier Hamar.
Vanskelig hvis det er lokale vedtak mot
Statssekretæren mener det er vanskelig å overprøve lokale vedtak via en statlig plan.
– Vi er klar over at det er stor motstand i lokalmiljøet rundt Brevik mot NOAHs foreslåtte deponi i Dalen gruver for å overta når det er fullt på Langøya. Spesielt etter at Porsgrunn sa nei til å utarbeide en reguleringsplan i 2015 ble det vanskelig, sier Hamar.
Han viser til at Nesset kommune er positive til planene på Rausand, men at tidsfristene for å få ferdig anlegget tidsnok er en utfordring. Likevel har departementet merket seg at NOAH sier at 2024 er året da det er fullt på Langøya.
Klima- og miljødepartementet har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall som går til deponi her i landet og hvordan vi best kan bruke teknologi for å behandle avfallet. De skal også se på hvordan vi skal sikre tilstrekkelig deponikapasitet i fremtiden. Det er nok her striden mellom et deponi i Brevik og et i Rausand kommer til å stå.
Departementet legger til grunn at norske bedrifter og husholdninger produserer mer og mer farlig avfall. I 2017 hele 1,53 millioner tonn. Det var en økning på 24 prosent ifølge SSB. De største mengdene kommer fra prosessindustri, avfallsforbrenningsanlegg og offshorevirksomhet.
Farlig
Departementet understreker forskjellen på det farlige avfallet utvalget skal se på og vanlig avfall. Dette er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som ikke må spres i naturen, samtidig som det er et mål å utnytte det som en ressurs som og ta vare på komponenter som kan resirkuleres.
Ekspertutvalgets leder og åtte medlemmer er sammensatt for å representere bred kunnskap knyttet til farlig avfall, industrielle prosesser, teknologiutvikling, gjenvinning, sirkulær økonomi, samt forskning og innovasjon. De skal levere sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet innen 1. november.
Da skal de ha tatt stilling til de mengdene avfall og størrelsen på deponiet vi trenger både på kort og lang sikt og den behandlingskapasitet det vil bli behov for. De skal også se på muligheter for eksport av farlig avfall og hvilke kostnader og konsekvenser det har for Norge i henhold til de internasjonale forpliktelsene vi har. Og de er det en del av.
Det bærende prinsippet er som før at det er forurenser som skal betale.
Rapport etter rapport
Det er laget mange rapporter om de nye deponiene, men de er stort sett betalt av partene. Norges Geologiske Undersøkelser har laget flere rapporter for Bergmesteren AS for å etablere kunnskap om geologien i fjellet hallene er planlagt utsprengt i.
– Ut fra de data som foreligger kan ikke vi se at geologien vil skape problemer i for etableringen av de fjellhallene som foreslås utsprengt i Rausand. Bergmassene har god kvalitet, sier seniorforsker Jan Steinar Rønning ved NGU.
