.jpg){kind=small}
– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier Støre på en pressekonferanse tirsdag morgen.
Lakseskatten har tidligere fått sterk kritikk fra oppdrettsnæringen etter at den ble lansert i høst.
Forslaget skal gjennom en stortingsbehandling. Men ettersom regjeringens støtteparti SV er for en slik skatt, blir forslaget trolig vedtatt. Høyre vedtok på sitt landsmøte i helgen å si nei til grunnrenteskatt på havbruk.
Statsminister Jonas Gahr Støre skrøt av innsatsen som lagt ned av næringslivet, enkeltpersoner, og kommuner som har tatt oppdrettsnæringen fra sine spede forsøk på 60 tallet, til å stå for Norges nest største eksportartikkel.
− Dette er en del av norsk næringsliv min regjering vil være med å utvikle i samarbeid med næringen, sa Støre.
Samtidig trakk han frem velferdsstaten og hvor viktig den er for landet.
− Vi må til vårt felles beste sikre finansieringen av velferdsstaten sammen, sa Støre og fortsatte:
− Det er rettferdig at fellesskapet får en andel av det som skapes når noen får bruke fellesskapets naturressurser. Grunnrente er en skatt på et høyt overskudd, man betaler grunnrente i gode tider, ikke når bedriften sliter. Felleskapet er med andre ord med både når det går opp og når det går ned.
Ønsker bredt forlik
Regjeringen ønsker å samle Stortinget om et bredt forlik om den nye skatten. Rødt er enig, og ber Støre unngå forhandlinger med Høyre og næringa.
– Regjeringen må bruke det historisk store venstreflertallet på Stortinget og ikke la seg presse av høyresiden og lakselobbyen til en hullete lakseskatt i et bredt forlik, sier Rødts fiskeri- og næringspolitiske talsmann Geir Jørgensen til NTB.
Høyre mener det ikke er grunnlag for flertall.
– Dette er ikke godt nok, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten etter at regjeringen tirsdag la fram sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk.
Blant annet foreslår regjeringen å sette skattesatsen til 35 prosent, mot det opprinnelige forslaget på 40 prosent som ble sendt ut på høring i høst.
Orten mener regjeringen ikke har lyttet godt nok til de innspillene som har kommet.
– Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik, så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier Orten.
Frp mener oppdrettsnæringen i mange små lokalsamfunn går en usikker tid i møte med regjeringens forslag til lakseskatt.
– Regjeringen har i dag tatt det første steget mot avfolking av viktige kystsamfunn, sier næringspolitisk talsperson i Frp, Sivert Bjørnstad, etter å ha hørt regjeringens forslag til lakseskatt.
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge mener det nye forslaget ikke innebærer noen endring.
– Jeg opplever at det ikke har vært en reell dialog med næringen. Vi finner det skuffende at regjeringen ikke har lyttet til kysten, LO og NHO, slik de sa de skulle gjøre. Det er et brudd på en god norsk tradisjon som har tjent Norge godt, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
Ifølge Ystmark er fiskerinæringen villig til å bidra med mer skatt enn det den gjør i dag, og har foreslått en løsning han mener gir fellesskapet den inntekten regjeringen har sett for seg. Det mener han regjeringen ikke har lyttet til.
Flere aktører i næringen gir også uttrykk for misnøye over det reviderte forslaget, blant dem landets største lakseoppdretter, Mowi.
– Dette er bare flikking og endrer ingenting. Så dette er veldig skuffende, men dessverre ikke uventet og viser bare at høringsrunden ikke var reell, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim i en uttalelse DN refererer.
Flere av de store oppdrettsselskapene falt på Oslo Børs i formiddagstimene etter nyheten om det reviderte forslaget.
Lakseskatt: Siste ord er ikke sagt i Høyre
