Søndag ble det klart at Venstre går inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og på ettermiddagen la de fram hovedpunktene i sin nye regjeringsplattform.
– Vi skal ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene, heter det i erklæringen, som ble lagt fram av den nye regjeringen på Jeløya i Østfold søndag.
Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass er frustrert over at konsekvensutredningen skyves på i fire nye år.
– Det er skuffende at vi heller ikke i neste periode får gjennomført en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Schjøtt-Pedersen.
Han sier at potensialet for fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser fra petroleumsvirksomhet utenfor disse områdene er stort.
– Vi vet at disse områdene kunne gitt avgjvørende bidrag for å motvirke produksjonsfallet som kommer om få år, og som ville gitt mer verdiskaping for Nord-Norge og mer velferd for Norge, sier han.
Natur og Ungdom er derimot ikke skuffet.
– Vi jubler for at Lofoten, Vesterålen og Senja og de andre sårbare områdene ikke åpnes for oljevirksomhet. Nå forventer vi at denne saken er vunnet en gang for alle, og at det blir starten på at sårbare områder blir oljefrie soner og at vi lar den norske olja bli i bakken, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.
Seks store utfordringer
Regjeringen skal løse seks store utfordringer Norge står overfor. Det sa statsminister Erna Solberg (H) da hun la fram regjeringsplattformen på Jeløya.
De seks utfordringene er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, oppfylle Norges klimaforpliktelser, skape et inkluderende arbeidsliv, sikre gode velferdsordninger, redusere fattigdom og gjennomføre et integreringsløft.
- Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtids ligger i potten
Seire for Frp og Venstre
Venstre har fått gjennomslag for styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen 2025, noe verken Høyre eller Frp i utgangspunktet ønsker. Skei Grande har også fått gjennomslag for at områdene LoVeSe, Jan Mayen, iskanten, Skagerrak og Mørefeltene holdes fri for oljeleting hele regjeringsperioden.
Frp har i tillegg måttet svelge at regjeringen nå vil ta inn et økt antall kvoteflyktninger, samt at de åpner for at veibruksavgiften på diesel kan økes, dersom det viser seg nødvendig for å nå målet om at 100 prosent av nybilsalget er nullutslippsbiler i 2025.
Frp og Jensen har på sin side løftet fram reduksjon i eiendomsavgiften som en av sine store seire. Forslaget er at denne skal reduseres fra sju til fem promille. Partiet har også fått gjennomslag for innstramming på familiegjenforening,
økte språkkrav for innvandrere, og hevet krav til norsk statsborgerskap. Regjeringen vil nå også innføre forbud mot nikab i barnehage og utdanningssituasjoner.
Elbilfordelene bevares
Den nye regjeringen vil også videreføre elbilfordelene ut regjeringsperioden.
– I 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge, og det krever stødig politikk, kommenterer Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.
- Kommentar: Så fort vil elbilene ta over (Abonnement)
Abelia roser næringspolitikken
Abelia mener regjeringsplattformen legger et veldig godt grunnlag for innovasjon og nytt næringsliv.
– Vi er spesielt glade for digital kompetanse og entreprenørskap i skolen, et større trykk på utvikling av helsenæringen og prinsipielle avklaringer på statens rolle i private markeder, sier Abelia-sjef Håkon Haugli til TU.
Han fremhever noen av tiltakene regjeringen skriver at de vil se på:
- Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
- Vurdere innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase.
- Vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.
- Vi vil legge trykk på hvor viktig det er at regjeringen raskt må få konkretisert og satt politikken ut i livet, for å sikre utviklingen av nye næringer og skape flere arbeidsplasser i privat sektor, påpeker Haugli.
Regjeringen sier de vil fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.
- Dette er på tide, sier Haugli.
- Håkon Haugli til norske bedrifter: - Vend blikket mot Kina!
NHO: - Bra for Norge
– Regjeringserklæringen er et godt grunnlag for et konstruktivt samarbeid med Erna Solbergs nye trepartiregjering. Her skisseres grep for jobbskaping som er bra for Norge, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund og legger til:
– De tre partiene løfter fram tiltak for inkludering, vekst og omstilling, klimaløsninger, kompetanse, digitalisering, modernisering og et velfungerende arbeidsmarked.
NHO-sjefen håper denne erklæringen skal danne grunnlag for at norske bedrifter landet rundt kan vokse og skape arbeidsplasser. Det gjør også administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke.
– Med styrket miljø- og småbedriftsprofil i regjeringsplattformen hilser vi den nye Solberg-regjeringen velkommen. Dette er en tydelig og fremtidsrettet regjeringsplattform, som gir et godt grunnlag for samarbeid. Virke er rede, sier hun.
- NHO-barometer: Norge trenger flere ingeniører og teknologer
LO: – Lite konkret
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener den nye regjeringserklæringen er lite konkret på viktige områder som inkludering og kompetansereform, som nevnes som eget punkt, men sier lite om hva en den skal inneholde. Det er positivt med en «inkluderingsdugnad», men erklæringen er lite konkret på hvordan den skal innrettes.
Gabrielsen trekker fram kompetansereform og kamp mot arbeidslivskriminalitet som to områder der han kan love samarbeid fra LOs side.
- 7 gode tegn: Arbeidsmarkedet for ingeniører blir bedre i 2018 (abonnement)
Tekna roser kompetanseløft
- I den nye politiske plattformen, uttrykker den kommende regjeringen ambisjoner på næringsområdet. Det hilser vi velkommen på vegne av våre 73.000 medlemmer, sier Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun er spesielt glad for at regjeringen varsler et kompetanseløft i arbeidslivet, bllant annet ved at regjeringen vil vurdere KompetanseFunn-ordningen, som skal belønne bedrifter som jobber for kompetanseutvikling blant sine ansatte.
- En etter- og videreutdanningsreform som også inkluderer høyt utdannede, står høyt på Teknas dagsorden. Vi skal derfor jobbe med regjeringen for å skape best mulig vekstvilkår for arbeidsplasser, digitalisering og innovasjon, sier Randeberg.
Nito etterlyser tiltak mot ledighet
Regjeringen vil iverksette en kompetansereform og fortsette arbeidet mot langtidsledigheten. Men Nito ber om mer.
- Nito har cirka tusen langtidsledige medlemmer som mest av alt ønsker seg en jobb. Her savner vi konkrete tiltak fra regjeringen. Vi håper derfor at den nevnte kompetansereformen kan gi de nok muligheter for å dekke kompetansegap og dermed sikres jobb. Vi vet at det er behov for ingeniører og teknologer i samfunnet, og Norge har ikke råd til å la disse gå arbeidsledige, sier NITO-president Trond Markussen.
Han legger til:
- I dag mangler det folk til rundt 8300 IKT-arbeidsplasser, spesielt ingeniører og teknologer. Vi forventer at en kompetansereform vil bidra til at næringslivet får dekket sine behov for IKT-ansatte.
- Erna Solberg: Mixed reality gir helt nye muligheter for læring og arbeidsmetoder (abonnement)
