Regjeringen foreslår stor skattepakke for naturressurser og vil hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt fra vannkraft, vindkraft og fiskeoppdrett.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier han videre.
Fire milliarder fra havbruksnæringen
Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.
– Jeg er sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten, og det med en finansminister fra Senterpartiet på post, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Nettavisen.
Han sier ingen andre land har en slik skattlegging og at det vil føre til utfasing av investeringer fra Norge.
Skatepakken førte til et kraftig fall på Oslo Børs onsdag. Oppdrettselskapene stuper.
Grieg Seafood og Lerøy Seadood falt begge over 14 prosent og Mowi med besten 11 prosent. Handelen i Salmar ble stanset automatisk, melder E24.
Vannkraft og vindkraft
Nedgangen på børsen følger også nedgangen på de asiatiske børsene.
Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.
Regjeringen foreslår også en effektiv skatt på 40 prosent på grunnrenten ved landbaserte vindkraftverk.
Anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraftteknologien, ifølge regjeringen.
Kostnadene ventes dessuten å falle enda mer, mens kraftprisene kommer til å holde seg høye. Derfor mener regjeringen det er riktig å innføre den såkalte grunnrenteskatten på vindkraft. Grunnrenteskatt forklares som en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser.
Ønsker ikke så store utgiftskutt
Regjeringen har varslet at statsbudsjettet vil bli et ansvarlig budsjett med redusert oljebruk. Samtidig øker utgiftene på mange viktige områder, et gap på titalls milliarder kroner, heter det i pressemeldingen.
– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
.png){kind=logo}
Endringene i grunnrenteskatten på vannkraft skal etter planen gjøre det mer attraktivt for kraftselskapene å tilby strømkundene fastprisavtaler.
– Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at vi ønsker å få på plass mer langsiktige tiltak som gir trygghet for norske strømkunder. En viktig del av dette arbeidet er å legge til rette for fastprisavtaler som er bedre enn i dag. Forslaget vi nå legger fram mener vi vil bidra til nettopp det, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.
Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på hvor mye produsenten faktisk tjener på fastprisavtalen, ikke på spotmarkedsprisen, som i dag.
Mindre tilskudd til vannkraftkommuner
Regjeringen foreslår også et ettårig trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft.
Forslaget innebærer et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner fra kommuner og fylkeskommuner i områder med høyest strømpriser, altså Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.
For å få en rimelig fordeling av trekket vil kommunene og fylkeskommunene fram til fram til 1. desember gi kunne rapportere inn hvordan konsesjonskraften er disponert. Basert på innsendt informasjon fastsetter regjeringen den endelige fordelingen.
Verdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder i 2023 – opp fra 4 milliarder i 2021. Beregningen er gjort ut fra prisanslag fastlagt i begynnelsen av august i år.
– Dramatisk
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener regjeringens nye skattepakke for kraft- og havbruksnæringene er feil medisin.
– Det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer. Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
Han sier de nye skattene går utover investeringsevnen i viktige bransjer, og at skatten på kraftproduksjonen kan bety mindre fornybarinvesteringer.
– Oppdrettsnæringen har allerede som en viktig distriktsnæring betydelige skatteutgifter. Norske private eiere er grunnstammen i norsk næringsliv – å undergrave dem nå går ut over norske lokalsamfunn og verdiskaping, mener Almlid.
NHO-sjefen sier også at skattepakken er feil medisin i en dramatisk økonomisk tid.
Budsjettlekkasje: Fylkesveiene styrkes med 481 millioner kroner
