Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har satt ny strek for havisen. Nå går iskanten nord for samtlige områder som er åpnet for olje- og gassvirksomhet.
– Det har vært mye uklarhet og diskusjon om hvor iskanten går. Det er mitt ansvar å rydde opp i dette, sier Sundtoft til NTB.
Basert på nye isdata har Klima- og miljødepartementet bedt Norsk Polarinstitutt oppdatere iskanten i forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.
– Havisen har trukket seg nordover de siste tiårene. Det gjelder spesielt i de østlige områdene. Der er iskanten nå 60-70 kilometer lenger nord enn den er i gjeldende forvaltningsplan fra 2011, sier Sundtoft til NTB.
Les også: Statoil vil velge brønndesign med størst utslippsrisiko
Mot nord
Den nye grensedragningen blir trolig godt mottatt av olje- og gassnæringen. Iskanten går nå nemlig utenom alle blokkene som kan bli lyst ut i den omstridte 23. konsesjonsrunden sørøst i Barentshavet.
Til E24 sier Frederic Hauge i Bellona, at etter det han forstår, er utlysningen fra regjeringen ventet i dag.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Olje- og energidepartmentet, for å få bekreftet når 23. konsesjonsrunde kommer, men departementet har foreløpig ikke besvart henvendelsen.
Oljedirektør Bente Nyland mener de omstridte områdene bør åpnes opp.
– Det var enighet om å lyse ut lisensene i 23. konsesjonsrunde, og samtidig stille krav til operasjoner i området. Det var også anbefalingen fra Oljedirektoratet. Vi mener at hvis det skal åpnes opp flere områder i Barentshavet, så er det disse områdene som må ut. Konsekvensen av å ikke ta med disse lisensene blir å utelate områder som har stort ressurspotensial, sier Nyland til Teknisk Ukeblad.
– Bør åpnes nå
Oljedirektøren mener utsettelsen av 23. konsesjonsrunde, og eventuelle endringer i hvilke lisenser som skal åpnes opp, kan skade ryktet til norsk sokkel.
– Dette er å rokke ved rammebetingelser på norsk sokkel, og kan skade ryktet til Norge. Det er viktig at vi hele tiden forer industrien med nye muligheter, det er det den lever av, poengterer Nyland.
Og hun mener også at områdene bør åpnes opp nå.
– Vi vet ikke hva slags uoppdagede ressurser som finnes her, men nye områder kan være med og bekrefte om Barentshavet har det potensialet vi tror det har. Det er viktig. Samtidig tar det tid fra det er gjort et funn til det blir bygget ut. Det gjør at vi må begynne å lete nå, for å få i gang en produksjon i 2025-2030, sier Nyland.
– Faglig begrunnet
Sundtoft poengterer at iskanten ikke er fastsatt politisk, men faglig begrunnet og basert på nyere isdata fra satellittobservasjoner.
– Min oppgave er å sørge for at miljøhensyn ivaretas og at politiske beslutninger er basert på oppdatert kunnskap om miljøforholdene, sier hun.
Den opprinnelige iskanten baserer seg på data fra 1967 til 1989. Den nye og oppdaterte grensen tar utgangspunkt i nye observasjoner fra perioden 1984-2013.
Definisjonen er den samme: Iskanten er grensen for områder der det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned.
Les også: Det norske bygger ut minifunn i Nordsjøen
Ikke en hvit kant
Iskanten er ikke en hvit kant, men et område som markerer overgangen mellom åpent hav og havis.
Hele dette området beveger seg, både på grunn av vindretning og havstrømmer, men også på grunn av årstidene.
Det unike med området er dyrelivet. Issmelting, vind og sollys gjør nemlig at det skjer en omrøring av det øvre vannlaget, noe som fører til en kort og intens produksjon av planteplankton. Resultatet er at dyreplankton, fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og isbjørner samler seg til en skikkelig næringsfest.
Det er også verdt å merke seg at de forskjellige artene samler seg i svært små arealer i iskantsonen, noe som gjør dem svært sårbare for menneskelig påvirkning.
Politisk omstridt
Spørsmålet om hvor iskanten går, er dermed politisk omstridt. I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre slås det fast at områder nær iskanten skal skånes fra oljevirksomhet.
Likevel gikk olje- og energiminister Tord Lien (Frp) inn for å gå lenger nord og øst på norsk sokkel enn noen gang før da den 23. konsesjonsrunden ble lagt ut på høring i fjor vår.
I utgangspunktet skulle nye utlysninger komme før jul, men regjeringen valgte å utsette dem. KrFs Rigmor Andersen Eide slo fast overfor NTB at utsettelsen skyldtes uenighet om hvor langt nord oljeindustrien skal få slippe til.
– Vi jobber med en definisjon av iskanten som alle kan slutte seg til. Dette er svært viktig for oss. Et oljeutslipp i is vil få katastrofale følger. Derfor måtte vi ta en stopp for å bli enige, sa hun.
Ifølge DNV GL finnes det nemlig ingen fungerende oljevernteknologi for områder med sjøis.
Les også: Patentstyret ber amerikansk oljegigant saksøke norske gründere
Advarte
I høringsrunden påpekte Norsk Polarinstitutt at flere av de aktuelle blokkene lå for nær iskanten. Ytterligere fire foreslåtte blokker berørte direkte såkalte SVO'er – særlig verdifulle og sårbare områder.
Også forvaltningsplanen for Barentshavet slår fast at det ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet i områdene ved iskanten. Hovedbegrunnelsen er at dette er et høyproduktivt område som flere nøkkelarter i arktiske farvann er helt avhengige av.
– Regjeringen vil denne våren presentere en oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Der vil de nye beregningene av iskanten inngå. Vi vil da også ha fått med data fra 2014, sier Sundtoft.
Regjeringen har også varslet en full revisjon av forvaltningsplanen i 2020.
– Det er bred enighet om at det ikke skal være oljevirksomhet ved iskanten. Forvaltningsplanen skal sikre en god balanse mellom miljø og petroleumsvirksomhet, sier hun.
Behandles i Stortinget
Venstre vil ikke gå med på den nye definisjonen av iskanten som regjeringen foreslår.
– Hvor iskanten går vil nå være et spørsmål for Stortinget, som må legge oppdatert kunnskap til grunn. Da vil grensen for iskanten komme mye lenger sør enn det regjeringen nå foreslår, sier leder i Stortingets energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen (V), i en pressemelding.
Ifølge samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene, skal det «ikke iverksettes petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.»
– Det er svært problematisk at regjeringen legger fram en definisjon av iskanten som strider med oppdatert kunnskap fra Norsk Polarinstitutt, en kunnskap som regjeringen selv har bedt om. Saken om iskanten skal nå til Stortinget, og vi forutsetter at Stortinget legger oppdatert kunnskap til grunn når man nå skal behandle dette til våren, fortsetter Elvestuen.
Les også:
Overproduksjon i USA gjør at oljeprisen faller. Nå skal landet ØKE produksjonen
Oljedirektøren forventer at oljeinvesteringene vil stupe fremover
