Kunnskapsdepartementet la derfor fredag fram en stortingsmelding om lærerutdanning.
Gjennom mer spesialisering og et nytt og utvidet pedagogikkfag, bedre veiledning og oppfølging skal lærerutdanningen gjøres mer attraktiv for studentene.
– Det er vårt mål at en ny og mer spesialisert utdanning vil øke interessen for og rekrutteringen til læreryrket, sa statsråd for forsknings- og høyere utdanning Tora Aasland (SV) da stortingsmeldingen ble presentert.
Engasjerte lærere
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) understreker betydningen av kunnskapsrike og engasjerte lærere.
– Alle som går tilbake til sin egen skoletid kan peke ut lærere som de husker som spesielt dyktige og motiverende. Jeg ønsker meg lærere som er faglig trygge og som klarer å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og til de ulike trinn i skolen. Dette er det en ny og bedre lærerutdanning skal handle om, sier Solhjell.
I meldingen, som har tittelen «Læreren – rollen og utdanningen», legger regjeringen opp til en sterkere spesialisering, både når det gjelder fag og utdannelsestrinn.
Dagens allmennlærerutdanning endres derfor til en ny grunnskolelærerutdanning.
To hovedretninger
Denne utdannelsen er delt i to hovedretninger. Første til sjuende trinn skal ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav norsk og matematikk er obligatorisk.
Femte til tiende trinn skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av fagene skal være obligatoriske, men det skal være muligheter til å velge spesialisering innenfor et område.
Regjeringen foreslår at det innføres et nytt og utvidet fag – pedagogikk og elevkunnskap, med i alt ett års omfang.
Faget skal være praksisrettet og skal ifølge Kunnskapsdepartementet bygge på «erkjennelsen av at vi trenger lærere som både har god fagkompetanse og evne til å inspirere og formidle».
Les også: Lærerne gjør matte kjedelig
