Norske kraftprodusenter har klaget over at de må forholde seg andre regler enn svenskene i det felles elsertifikatmarkedet.
Produksjonsanlegg som settes i drift etter 31. desember 2020, kvalifiserer i dag nemlig ikke for å få elsertifikater.
– Ordningen slik den er i dag innebærer en stor risiko forbundet med å planlegge ferdigstillelse av anlegg mot slutten av 2020, fordi forsinkelser kan føre til at prosjektene faller utenfor ordningen med elsertifikater. For å redusere denne risikoen foreslår regjeringen en oppmykning av ordningen, sier energiminister Tord Lien i en pressemelding.
Les også: Nå blir Norge eneste land i Norden uten havvindpark
Subsidiering av Sverige
Noen av de mest lønnsomme prosjektene vil med dagens ordning kunne bli lagt vekk, og komme i Sverige i steden, der byggefristen ikke er så absolutt som i Norge.
Norske strømkunder må imidlertid i alle tilfelle betale halvparten av den norsk-svenske elsertifikatregningen.
I et høringsnotat foreslår Olje- og energidepartementet i dag to alternativer for å redusere risikoen for norske utbyggere. I det første alternativet forlenges fristen med seks måneder, mens det andre alternativet forlenger den med ett år.
Produksjonsmålet i 2020 og etterspørselen etter elsertifikater står derimot fast. Det betyr at endringen er ment å legge bedre til rette for at næringen vil starte bygging av anlegg som vil kunne stå ferdig i 2020 med planlagt fremdrift. Med forslaget vil disse anleggene blir godkjent selv om de skulle bli noe forsinket.
Prosjekter som blir planlagt med senere oppstart, vil derimot fortsatt ha høy risiko for å falle utenfor ordningen, understreker Olje- og energidepartementet i pressemeldingen.
Les også: Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»
Godt mottatt
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er glad for forslaget.
– Dette er positivt. Utsettelsen kan for en del prosjekter vise seg å være avgjørende for om de blir realisert eller ikke, sier kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i Energi Norge til Teknisk Ukeblad.
– Det vil jo også minske risikoen for at dette fører til at utbyggingene kommer i Sverige istedenfor i Norge.
– Ja, og det perspektivet er det også positivt, sier han.
Også Norsk vindkraftforening (Norwea) er fornøyd med at den absolutte fristen nå mykes opp.
– Gladsaken her er at OED har lyttet til våre, NVEs og Statnetts advarsler om at utbyggerne trenger risikoavlastning. Vi skal nå se nærmere på detaljene i forslaget, sier Øistein Schmidt Galaaen i Norwea.
.png){kind=logo}
Les også: På ett område har norske vindkraftverk gunstigere regler enn i Sverige
Vil endre svenske regler
Ordningen som foreslås er imidlertid ikke lik den svenske. Der har utbyggerne full adgang til å få elsertifikater etter fristen 2020.
Men de får en avkortning for hvert år de kommer «for sent», slik at om de for eksempel setter kraftverket i drift i 2023 får de elsertifikatinntekter kun i 12 år, og ikke i 15 år.
Nå ønsker Galaaen at svenskene skal endre sitt regelverk og tilpasse det det norske.
– Den svenske ordningen er vidåpen for produksjon etter 2020 selv om 26,4 TWh skulle være nådd. Det kan medføre priskollaps, sier han.
Les også: Socialdemokraterna kan tette svensk vind-smutthull
Usikkerhet i Sverige
Galaaen sier at flere på svensk side ønsker å endre regelverket slik at det blir innført en frist som i Norge. Han har imidlertid ikke oppfattet politiske signaler i Sverige om at en slik endring vil skje.
– Sverige er bundet av sertifikatavtalen med Norge, men mye av usikkerheten her er at vi nå ikke vet hvilken regjering som skal gjennomføre kontrollstasjonen, på grunn av den uavklarte politiske situasjonen i Sverige, sier Galaaen.
Politisk rådgiver Siri Hall Arnøy i miljøstiftelsen Zero er også fornøyd med endringene.
– Det er bra at regjeringen går for en slik oppmyking. Hvis vi skal komme i mål, må de også levere på avskrivningsreglene, sier hun.
Les også:
Her reises Norges nyeste vindpark
Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
Slik kan vindmøllebladene vri seg automatisk i sterk vind - uten motor
