I alt er 659 milliarder kroner satt av til veiformål av den totale rammen på 1.064 milliarder. Av dette skal bilistene betale rundt 20 prosent – 131 milliarder kroner – i bompenger.
Det gir et årlig gjennomsnitt på 10,9 milliarder kroner, marginalt over prognosen for 2017 på rekordhøye 10,2 milliarder kroner, melder VG. Til sammenligning ble det ifølge Statens vegvesen krevet inn 9,2 milliarder i 2014.
– Realitetene har innhentet samferdselsministeren. Han skulle fjerne bompengene, men setter tvert imot stadig nye norgesrekorder, sier Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen til NTB.
Mindre andel
I stedet gleder han seg over at bompengeandelen går ned med om lag 4 prosentpoeng til 20 prosent. Bompengeandelen i nye veiprosjekter isolert blir redusert fra 35 til 29 prosent.
– De kommende tolv årene vil gjennomsnittlig bompengenivå per år være lavere enn forrige transportplan la opp til, sier Solvik-Olsen.
Han viser til at den forrige transportplanen ble laget for en periode på ti år med en totalramme på 678 milliarder kroner, hvorav 109 milliarder var bomkroner.
Reform
For å sette fart på regjeringens bompengereform, som skal redusere antallet selskaper fra dagens 60 til fem regionale selskaper, er det opprettet en tilskuddsordning for reduserte takster utenfor byene.
Tanken er at fylkeskommunene dermed kan legge flest mulig av dagens bompengeprosjekter til et av de regionale selskapene. Ifølge Solvik-Olsen vil ordningen gi rundt 6 milliarder kroner i bompengereduksjon mellom 2018 og 2029.
– Det blir en formidabel satsing på veiformål de neste årene, og hele veksten kommer med økte statlige bevilgninger. Bompengeandelen går dermed ned, gjentar statsråden.
Billion
Bompenger holdt utenom, har transportplanen en ramme for statlig finansiering på 933 milliarder kroner. Rundt 412 milliarder er planlagt brukt i den første seksårsperioden og 520 i den andre.
57 prosent er satt av til veiformål. 217 milliarder kroner går til bygging av riksveier og 24 milliarder til skredsikring av riks- og fylkesveier. Tiltakene gir rundt 290 km ny firefelts vei og 910 km øvrig ny vei i planperioden.
Om lag 319 milliarder settes av til jernbaneformål, hvilket utgjør om lag 35 prosent av totalrammen. 31,7 milliarder kroner går til kystformål, mens 3,9 milliarder settes av til luftfart. Midlene skal gå til flytting av Bodø lufthavn og ny lufthavn i Mo i Rana.
Om lag 66 milliarder går til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og den såkalte belønningsordningen. Dette inkluderer 24 milliarder kroner til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksveiene. 24,1 milliarder gis i tilskudd til store kollektivprosjekter i de fire største byene. Fornebubanen, ny T-banetunnel i Oslo og forlengelse av bybanen i Bergen er eksempler.
Regjeringen og samarbeidspartiene legger ellers til grunn visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.
