.jpg){kind=small}
Energiminister Ola Borten Moe (Sp) fortalte akkurat at arbeidet med å bygge fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad skal legges bort. Nyheten ble sluppet på en pressekonferanse han og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) hadde kalt inn til på kort varsel fredag ettermiddag.
– Vi holder fast på ambisjonen om å etablere et fullskala anlegg for fangst og lagringsanlegg i Norge innen utgangen av 2020, sa Borten Moe.
– Vi opprettholder målet, men vi legger om til en strategi vi har større tro på, fortalte Solhjell.
Istedenfor foreslår Den rødgrønne regjeringen å bevilge 400 millioner kroner over fire år til å videreutvikle testsenteret på Mongstad. Det skal gjøre testsenteret i stand til å teste minst tre teknologier parallelt, istedenfor to slik som i dag.
Det skjer etter at Riksrevisjonen tirsdag slapp en rapport om statens arbeid med CO2-håndtering, en rapport som var sterkt kritisk til pengebruken og insentivene for kostnadskontroll for de involverte selskapene.
– Krevende rammevilkår
– Målet er ikke bare et fullskalaanlegg i Norge, men å bringe frem til markedet løsninger som kan fungere her og internasjonalt i en situasjon der rammevilkårene for ccs blitt mer krevende både nasjonalt og internasjonalt. Det er ambisiøst, sa Borten Morten Moe.
Han la til at de ventet kritikk for avgjørelsen.
– Mange vil sikkert bruke helgen på å kritisere, kanskje karikere regjeringens arbeid og mål knyttet til dette. Men det vi ikke kan kritiseres for er å ha høye ambisjoner, og satt høye mål for å bidra til å løse en av verdens største utfordringer, sa den avtroppende olje- og energiministeren.
TU mener: Mongstad-retretten er et nederlag for klimakampen
Forbannet
Det var dirrende stemning blant miljøforkjemperne på Regjeringens pressekonferanse i dag. Bellonas Frederic Hauge, som på forhånd var informert om hva som kom til å bli presentert, sa i forkant at det var sjelden han hadde vært så forbannet som dette.
– Ja, jeg er forbanna. Dette er det siste SV skal gjøre i regjering. Det partiet bør ikke snakke om miljø til meg på en stund. Dette er helt fantastisk, freste Hauge i forkant av pressekonferansen.
Han var tydelig informert om hva som ventet.
– Mongstad droppes, 400 millioner til TCM og realisering av fullskalaanlegg et annet sted enn på Mongstad. Dette kommer ikke til å bli realisert innen 2020, det er jeg sikker på. Det er rett og slett et ordentlig stygt politisk spill. Det er en siste hilsen fra Borten Moe. Og det som ble sagt da Jens felte Bondevik-regjeringen, om «den skitneste gutten i klassen», det gjelder ennå, sier Hauge, som mener at dette har med Statoil å gjøre.
– Dette viser at man ikke har klart å få kontroll på Statoil, sa han.
Og spørsmålet om Statoil skal være med videre eller ikke, kommer til å bli et tema fremover. Ola Borten Moe sa under pressekonferansen at det ikke var avklart ennå.
– Det er ikke et krav om at Statoil skal være med. Men det kan være at de kan være en god støttespiller, sa olje- og energiministeren.
Les også: Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
– For dyrt, for krevende
Til Teknisk Ukeblad sier han at det tror det vil være enklere å få til et fullskalaanlegg til en billigere penge og med færre utfordringer et annet sted enn på Mongstad.
– Vår vurdering er at det viktigste har vært å ta teknologien frem til det norske og det internasjonale markedet. Mongstad kan, slik vi ser det, ikke bli et sånt prosjekt. Det er for dyrt, for krevende og for stor risiko knyttet til det. Vi kan gjøre dette langt bedre et annet sted, sier Borten Moe til Teknisk Ukeblad.
På spørsmål om hva det er som gjør andre steder billigere enn Mongstad, nevner han særlig én ting.
– Én av årsakene er at Mongstad er inne på et eksisterende anlegg i full operasjon. Det kan også være flere ting, men dette er en av dem, sier han.
– Står stødig på egne ben
Mens Frederic Hauge mener at TCM sin betydning vil bli betraktelig svekket ved at man velger å realisere Mongstad et annet sted, mener Borten Moe noe helt annet.
– TCM står stødig på egne ben. Det er et uhyre avansert prosjekt som vi vurderer til å ha vært en stor suksess. Nå satser vi mer på det. Det unike med TCM er at vi har to utslippskilder og vi kan teste flere utslippskilder. Men mer interessant enn selve beløpet på 400 millioner kroner, er at vi kan settes i stand til å videreutvikle det eksisterende anlegget, men også bringe frem infrastruktur for å teste flere teknologier samtidig. I dag kan vi teste to samtidig. Dette skal opp til minst tre, sier han.
Les også: – Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake
