Regjeringens forslag skal gjøre petroleumsskattesystemet mer nøytralt, ifølge finansministeren.
– Omleggingen vil gjøre skattesystemet for olje- og gassvirksomheten bedre tilpasset utviklingen på norsk sokkel i årene fremover. Endringene vil innebære at skattevilkårene blir strammere og virker mer nøytralt på investeringene. Samtidig legger vi til rette for at selskapene skal få forutsigbare rammevilkår, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2019 ble det utbetalt 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen, ifølge tall Aftenposten har innhentet fra Skattedirektoratet.
TU har tidligere dokumentert at 40 års letevirksomhet i Barentshavet har gitt 165 letebrønner og så langt bare tre feltutbygginger.
Ordningen har vært omstridt hos klima- og miljøbevegelsen, som mener den har vært en sponsing av olje- og gassvirksomhet. For to år siden tok blant annet Ap ordningen opp til debatt.
Mest mulig likt
Istedenfor leterefusjonsordning vil særskatteverdien av underskudd med det nye opplegget uansett bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Forslaget innebærer at selskapsskatten blir fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft.
Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, mener regjeringen. De foreslår justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.
Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent. Regjeringen mener omleggingen over tid vil øke statens inntekter med om lag 7 milliarder kroner for investeringer som foretas i 2022.
– Viktig avklaring
– Vi skal videreutvikle norsk olje- og gassnæring, og forutsigbare rammevilkår er noe av det viktigste for selskapene på norsk sokkel. Derfor er det viktig å avklare allerede nå hvilket skattesystem vi skal ha for investeringer på sokkelen når de midlertidige skattereglene gradvis fases ut. Jeg håper på bred politisk enighet om en omlegging til kontantstrømskatt slik vi nå foreslår, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Målet er at særskatten skal bli nøytral, slik at en investering som er lønnsom før særskatt, vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.
– Dette innebærer mindre klimarisiko, og dette forslaget er i tråd med en av anbefalingene fra klimarisikoutvalget. Kort oppsummert: Det vil være selskapene som vil måtte ta risiko for at utbygging er lønnsomt, mens staten og skattebetalerne tar noe mindre risiko, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Aasland etter nye Kielland-funn: – Brutale og alvorlige hendelser
– Ikke strategisk
På spørsmål om hvorfor regjeringen velger å legge dette fram nå, to uker før stortingsvalget, svarte Sanner slik:
– Vi faser ut den midlertidige endringen vi kom med etter oljeprisfallet i 2020, og da må vi ta stilling til hva som skal være systemet framover. Regjeringen har tatt en beslutning om at denne endringen skal gjelde fra 2022, og forslaget skal ut på en tre måneders høring før det skal lages en proposisjon til Stortinget som skal behandles.
Han mener endringen ikke er et valgkamputspill fra regjeringens side.
– Vi legger ikke fram slike endringer av strategiske eller valgtekniske grunner, vi gjør det fordi vi mener det er riktig.
.png){kind=logo}
På spørsmål om endringen er starten på den styrte avviklingen av oljenæringen er svaret fra både finansministeren og olje- og energiministeren kontant nei.
– Vi legger til rette for den langsiktige utviklingen på sokkelen. Det er ikke starten på utfasingen, det er tvert imot starten på neste fase for denne fantastiske næringen.
Analytiker: Varsler bedre tider for strømkundene – men ikke i Sør-Norge
