Departementet la i dag fram et tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2020. I dette forslaget foreslår regjeringa de økonomiske rammene fylkene får til å administrere fylkesveiene fra 1. januar 2020.
– Regjeringas forslag sikrer at fylkene får penger tilsvarende det Statens vegvesen har brukt på å utføre oppgavene, beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. I tillegg kan fylkeskommunene få utstyr fra Statens vegvesen, skriver samferdselsminister Jon Georg Dale i en melding fra Samferdselsdepartementet.
I proposisjonen foreslås det at de 1.199.000 kronene skal fordeles på fylkene som følger:
| Fylke | Bevilgning i kroner |
| Troms og Finnmark | 95.920.000 |
| Nordland | 88.113.000 |
| Trøndelag | 120.458.000 |
| Møre og Romsdal | 84.767.000 |
| Vestland | 181.802.000 |
| Rogaland | 99.266.000 |
| Agder | 89.228.000 |
| Vestfold og Telemark | 118.227.000 |
| Innlandet | 119.342.000 |
| Viken | 201.877.000 |
– Over 4000 personer jobber i dag med både fylkes- og riksveier gjennom sams veiadministrasjon. Fylkene har ønsket hele ansvaret med fylkesveiene, og det får de nå, skriver samferdselsministeren.
Ny rapport: De rikeste vil få mest glede av Fornebubanen
Mer lønnsmidler til fylkene
Statens vegvesen har regnet ut at ressursbruken for arbeidet med fylkesveiene svarte til 1850 stillinger i 2018. Av dette dekket Staten utgifter tilsvarende 1075 stillinger, mens Vegvesenet fakturerte fylkeskommunene for arbeid til planlegging av og investering i fylkesveier. Regjeringa foreslår at fylkene får overført om lag 1,2 milliarder kroner som skal dekke utgiftene til disse 1075 stillingene.
Fylkeskommunene har imidlertid signalisert at de vil bruke flere stillinger enn dette på fylkesveiadministrasjonen. I tilleggsproposjonen som er lagt fram nå, skriver regjeringa at fylkene vil bruke om lag 2050 hele stillinger.
Samferdselsminister Dale skriver imidlertid at han mener tilleggsbevilgningen viktig for å få til en god overføring av veidriften til fylkene, og at han håper Vegvesenet og fylkeskommunene finner gode løsninger for dette.
– Dette er betydelig mer enn det vi la opp til i kommuneproposisjonen tidligere i år, der overføringen av lønnsmidler var begrenset til tallet på ansatte som valgte å gå over til fylkene. Vi sørger også for at feriepenger for 2020 for ansatte som blir overført, blir betalt av Statens vegvesen, skriver Dale.
Italiensk entreprenør fikk ikke konkurrere om norsk milliardprosjekt. Går rettens vei
1265 har takket ja til fylkesjobb
Overføringen av ansatte fra Statens vegvesen til fylkene er basert på avtaler. Fylkene har gjennom egne behov lyst ut 1737 stillinger som ansatte i vegvesenet kan søke på. Ved utgangen av oktober har om lag 1265 personer i Statens vegvesen takket ja til jobb i fylkene.
– Både Statens vegvesen og fylkene er inne i store omstillingsprosesser. Dette krever mye av de som jobber der. Nå kommer de siste rammene på plass, og om kort tid skal overføringen settes i verk. Jeg har stor tro på at Statens vegvesen og fylkene finner de beste løsningene sammen, skriver Dale.
Fylkeskommunene vil også få tilbud om å få utstyr fra Statens vegvesen, som ikke lenger skal brukes til riksveier.
Budsjettlekkasje: Fylkesveiene styrkes med 481 millioner kroner
Samferdselsråd: – Ikke greit!
Samferdselsråd Ivar B. Prestbakmo i Troms fylkeskommune er svært lite fornøyd med tallene i tilleggsproposjonen fra regjeringen.
– Vegvesenet har beregnet at arbeidsoppgavene som skulle overføres fra Vegvesenet til Troms og Finnmark vil utgjøre 136 årsverk, til 1.060.000 kroner per årsverk. Ut fra disse beregningene skulle Troms og Finnmark få nærmere 140 millioner kroner. Når vi nå får 96 millioner kroner, sier det seg selv at regjeringa overlater mye av finansieringa av denne omorganiseringa til fylkene. Og det er ikke greit, sier han.
Dersom fylkenes eget bemanningsbehov på 2050 årsverk hadde blitt oppfylt, ville Troms og Finnmarks bemanning vært på ca. 150 årsverk til en årlig kostnad på ca. 159 millioner kroner, om man regner 1.060.000 kroner per årsverk.
Prestbakmo mener bevilgningen i tilleggsproposjonen betyr at fylket må bemanne med færre årsverk enn det Vegvesenet selv har beregnet er nødvendig for å administrere fylkesveiene.
– Utfordringen blir å finne ut hvordan vi skal klare å spre bemanningen utover, slik at de mest nødvendige funksjonene dekkes, sier han.
Hva bevilgningen vil få å si for veiene i Troms og Finnmark har ikke Prestbakmo oversikt over i dag.
– Jo, mindre penger som blir bevilget, jo vanskeligere vil det bli. Men det er vanskelig allerede nå å slå fast hvilke konsekvenser det vil få, sier han.
Norges første: Vegvesenet skal bygge solcelleanlegg ved E18
