Til sammen ble det levert 30 planer for rundt 400 milliarder kroner som vil få de gunstige skattevilkårene fra oljeskattepakken. Prosjektene inneholder olje og gass tilsvarende Johan Sverdrup-feltet, det tredje største på norsk sokkel.
Fredag ble det varslet at Finansdepartementet skulle komme med en oppdatert prislapp på hva skattepakken vil koste for staten i løpet av dagen. Men det vil de likevel ikke oppgi.
«Det er komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene» heter det i et svar departementet ga til SV fredag.
Proveny betyr inntekter som staten har.
I forrige oppdatering, i forbindelse med budsjettfremleggingen i høst, ble det såkalte provenytapet beregnet til 11 milliarder kroner, målt som nåverdi i 2020-kroner, sammenlignet med ordinære 2019-regler.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er forundret over svaret.
– Dette var et overraskende svar fra Finansdepartementet, for dette klarte de å regne på i høst, sier hun til NTB.
Ingen strømgarantier til kraft fra land-prosjekter
Skattefordeler
Det er SV som har bedt om svar på hva regningen for skattefordelene vil bli, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.
– Oljeskattepakka har betydd og betyr store subsidier til oljeselskaper med rekordoverskudd. Vi vet ennå ikke sluttsummen på kostnadene for fellesskapet eller miljøet, men at regningen er for stor, er helt sikkert, sa finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB, da det ble kjent at Finansdepartementet ville komme med et svar.
SVs Lars Haltbrekken har tidligere uttalt til TU at han mener Norge tar en stor risiko med oljeskattepakken, fordi det innebærer at vi binder oss til en fossil økonomi i mange år fremover.
Det var i juni 2020 at Stortinget vedtok den midlertidige oljeskattepakken for å motvirke de negative virkningene av pandemien for olje- og gassbransjen. Her fikk selskapene som leverte inn planer før 1. januar 2023, en rekke skattemessige fordeler. Blant annet kan de skrive av all skatt direkte i utgiftsåret, og de får i tillegg en friinntekt.
Oljeselskapene får fra før et ordinært fradrag på investeringer på 78 prosent.
Fra 30 til 29 prosjekter
Fristen for skattepakken gikk ut ved årsskiftet, og TU fikk til sendt en oversikt over planer for utbygging og drift, såkalte pud-er, som faller inn under det midlertidige skatteregimet, fra Olje- og energidepartementet.
Den viste at det er kommet inn utbyggingsplaner for 30 prosjekter.
En detaljert oversikt finnes lenger ned i artikkelen. Det er også besluttet prosjekter for økt utvinning ved eksisterende felt, som kommer i tillegg. Planene omfatter både nye utbygginger, videreutvikling av felt, kraft fra land og rørledninger.
.png){kind=logo}
Her er de viktigste budsjett-nyhetene
Det er likevel kun to av disse prosjektene som skal behandles av Stortinget, resten kan godkjennes direkte av regjeringen. Samtidig er det en rekke prosjekter som har kostnader like under grensen for stortingsbehandling, deriblant Balder Future, som siden har sprukket med 18 milliarder kroner.
I mars kom meldingen om at Aker BP likevel ikke vil bygge ut Troldhaugen-feltet, og har trukket tilbake pud-en, etter at en brønntest ga dårligere resultater enn ventet. Det er dermed snakk om 29 prosjekter som fortsatt skal bygges ut.
Aker BP er likevel selskapet som med god margin står for den største andelen av prosjektene og investeringskostandene som kommer inn under oljeskattepakken. I desember i fjor leverte de hele 11 planer for fire prosjekter på samme dag – med investeringsanslag på mer enn 200 milliarder kroner.
Under finner du oversikten over de utbyggingsprosjektene som havner inn under oljeskattepakken. Investeringskostnader er kostnadene beregnet ved pud-innlevering. Noen av prosjektene har økt i pris, og anslagene er i dag høyere enn de var i utbyggingsplanen. I tillegg har Aker BP trukket tilbake planen for Troldhaugen.
– Saltvann er noe vi kan i Norge
