Frasen «brød og sirkus» har sin opprinnelse fra den romerske poeten Juvenal som var aktiv rundt 100 år f.Kr., kjent blant annet for å lage satire på agendaen til datidens politiske ledere.
Satt i en politisk kontekst impliserer frasen at å tilfredsstille befolkningens behov, gjennom å avlede fokus fra for eksempel samfunnspolitiske temaer over på lettvint underholdning.
Tre år etter lanseringen av målet om å redusere det årlige energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 10 TWh/år innen 2030 har ringvirkningene og nedbrytningen av målet til konkrete delmål vært fraværende.
Nå er det opp til regjeringen å bevise at målet er mer enn kun et spill for galleriet gjennom finslipt politisk retorikk.
Store ringvirkninger
17. januar 2019 ble den nye regjeringsplattformen Granavolden lagt frem. Her kan en lese at «Regjeringen vil realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030».
Målet det pekes på har sin opprinnelse i et Stortingsvedtak fra 2016. Initiativet og målet er strålende, og potensialet for positive ringvirkninger virker tilnærmet uforløst.
I Zero's rapport «Slik kutter vi energibruken i bygg» fra 2017, kan en for eksempel lese at realisering av målet kunne bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 80-90 milliarder norske kroner, og samtidig skape mer enn 10.000 nye, varige arbeidsplasser.
Mulige tiltak og positive ringvirkninger og ved realisering av målet er blant annet omtalt i innlegget «Norsk energipolitikk, Det grønne skiftet, og BAE-bransjens markedsmuligheter ved energieffektivisering av eksisterende bygninger», forfattet av undertegnede i 2016, samt i innlegg og utredninger fra en rekke andre bransjeaktører.
Positive effekter
.jpg)
Ved en vurdering av ringvirkningene av å starte arbeidet mot 10 TWh-målet bør en, i tillegg til de 80-90 milliardene og de 10.000 nye arbeidsplassene, huske på at energieffektivisering av bygninger gjennom rehabilitering også medfører store reduksjoner i klimagassutslipp i forhold til å bygge nytt ved reduksjon av materialproduksjon, avfall, og transport.
I tillegg muliggjør rehabilitering en arealeffektivisering av norsk bygningsmasse, samtidig som prosjektene bidrar til å vedlikeholde og styrke kompetansen til de som arbeider i byggebransjen, noe som er relevant for entreprenører, leverandører, rådgivere, arkitekter, eiendomsinvestorer, byggherrer, og lignende.
Dette er effektmål som på både kort og lang sikt vil være positive for norsk arbeidsliv, spesielt sett i lys av en mer internasjonalt utsatt markedssituasjon.
Politisk nyskaping
Om den politiske viljen er der, de samfunnsmessige gevinstene er så store, og kompetansen i bransjen finnes, hvorfor er det da en tilsynelatende mangel på konkrete milepæler eller delmål for realiseringen av målet?
Faktum er at det ikke er mangel på konkrete målsettinger. I forbindelse med Statsbudsjettet 2018 ble det utført en utredning vedrørende målet om 10 TWh energieffektivisering.
Konklusjonen? «Det vil bli realisert mer enn 10 TWh energisparing fram mot 2030 gjennom rehabilitering av eksisterende bygg, endra energibruk som følge av riving av gamle bygg og andre energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg. De eksisterende virkemidlene på området er tilstrekkelige til å realisere denne sparinga».
Regjeringen mener altså at målet vil nås uten noen ytterligere tiltak. NBBL ved Ketil Krogstad har tidligere beskrevet dette som «kreativ bokføring». Som en modernisert vri kunne det også blitt kalt «politisk nyskapning og innovasjon».
Å oppnå pent fremstilte politiske mål uten å gjøre noen spesielle tiltak finnes det for øvrig eksempler på flere steder. På Enova-konferansen 2019 kunne tilhørerne høre Klima- og miljøminister Ola Elvestuen skryte av at 45 prosent av klimagassutslippene skal reduseres gjennom tiltak i Norge.
Hvordan? I henhold til Nasjonalbudsjettet for 2019 vil opptak av klimagasser i skog og andre landarealer tilsvare i overkant av 45 prosent av utslippene. Hva med de resterende utslippene? Jo, dette løses i stor grad ved kjøp av klimakvoter i EU/EØS-systemet.
Ser en videre på uttalelsene fra sentralbanksjef Øystein Olsen i DN 14. februar så ser fremtidsprospektet for klimakutt i norsk olje- og gassnæring dyster ut. Selv om det tilsynelatende kan se ut som politikerne spiller for galleriet og sentralbanken ønsker å øke oljeproduksjonen, så er det fortsatt grunn til å være positiv.
Det er grunn til å være optimist
På Enova-konferansen i slutten av januar holdt administrerende direktør for Statsbygg, Harald V. Nikolaisen, et foredrag med tittelen «Kan vi bygge oss ut av klimakrisen?». Som et innledende spørsmål lurte han på hvor mange bygg vi skal bygge for å nå målene i Parisavtalen. Svaret? Null!
Ambisjonen som ligger til grunn for uttalelsen er fantastisk motiverende og oppløftende. Som en forlengelse inviterte Harald til debatt om behovet for nybygg i et innlegg på Aftenposten 3. februar.
I byggebransjen ser en også stadig vekk at flere eiendomsselskap tilknytter seg Eiendomssektorens veikart mot 2050, etterspørselen av bygninger med miljøsertifisering øker, fokuset på klimavennlige og energieffektive løsninger øker blant entreprenører og rådgivere, og industri- samt at transportsektoren arbeider kontinuerlig med å redusere egne utslipp.
For å fortsette optimismen så gjør Enova, Innovasjon Norge med flere et formidabelt arbeid med å fremskaffe nye, innovative energi- og klimaløsninger ved aktiv promotering og finansiell risikoavlastning innenfor de ulike norske næringssektorene. Næringslivet har etablert klimainitiativet Norge203040 med formålet om å være en pådriver for å nå Norges klimamål innen 2030, og identifisere nye forretningsmuligheter på veien mot lavutslippssamfunnet.
Regjeringen har også etablert det nye selskapet Nysnø Klimainvesteringer AS, som blant annet vil foreta investeringer for gründere som operer i gapet mellom teknologiinnovasjonene Enova støtter og det å «go to market». Samtidig har Norge forskningsinstitusjoner i verdensklasse når det gjelder klima- og energieffektivisering. Listen med initiativ fra næringsliv og offentlige instanser kan gjøres vesentlig lenger.
De norske klimamålene kan nås
Jeg er overbevist om at Norge kan nå klimamålene på en bedre måte enn ved bruk av kvotesystemet og avskriving av klimagassutslipp som følge av opptak i skog og landareal, slik store deler av måloppnåelsen er beskrevet løst i de politiske føringene. Jeg er også overbevist, til tross for at kun én av fire nordmenn tror at vi vil nå klimamålene.
En imperativ faktor for å få dette til er lederskap. Med dette menes lederskap til toppene i norsk politikk og næringsliv, og til alle de som har mulighet til å påvirke hvilken retning de ulike sektorene skal ta med hensyn på den norske og globale klimautfordringen.
Kanskje du lurer på hvem det er som har muligheten til dette? Jo, det er menneskene – det er deg og meg. Lederskap handler i denne sammenheng om å ta ansvar for egne handlinger, om å sette hårete mål, og om å ta de riktige beslutningene.
Det dreier seg også om å motivere og engasjere kolleger, samarbeidspartnere og kunder, slik at graden av etternølere reduseres. Dagens og fremtidens offentlige virkemiddel vil bidra til å dulte entreprenører, produsenter, investorer, og lignende i riktig retning. Men, vi kan ikke lykkes uten at alle tar ansvar og gjennomfører de nødvendige aksjonene.
Avslutningsvis vil jeg påstå at byggebransjen kan spille en vesentlig rolle i realiseringen av de norske klimamålene, både direkte og indirekte. Ved at offentlige og private byggherrer bruker sin bestillermakt til å stille strenge klimakrav til energi- og materialbruk i et levetidsperspektiv både for eksisterende og nye bygninger, vil vi komme langt.
Zero med flere, har identifisert enda flere virkemidler og tiltak som kan bidra til ytterligere reduksjoner i klimautslipp, som samtidig vil bidra til store samfunnsøkonomiske gevinster. Til tross for den blendende politiske retorikken rundt Norges klimamål, herunder blant annet løsningen for å nå 10 TWh energieffektiviseringsmålet, så ser jeg lyst på fremtiden. Jeg vet hva jeg vil sette mitt fokus på i fremtidige prosjekter for å ivareta mitt ansvar overfor klimamålene. Vet du?
