Den tette integrasjonen mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til produksjon og omsetning kan gi høyere nettkostnader enn nødvendig og bidrar ikke til en hensiktsmessig nettstruktur, skriver ekspertgruppen ledet av Eivind Reiten i sin rapport som de overleverte til olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i Oslo i dag.
Bare et lite mindretall av nettselskapene er i dag pålagt såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille, siden det kun er selskaper med over 100.000 kunder som omfattes av kravet.
Kravet innebærer at nettselskaper, som altså driver med monopolvirksomhet, ikke kan være i samme selskap som konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon og strømsalg, men skilles ut som egne selskaper.
Det skal også være ulike folk som sitter i selskapenes ledelse og styrer.
Regelverket er til for å hindre kryssubsidiering.
Les også: Eivind Reiten varsler færre nettselskaper
Fjerner grensen
Reiten foreslår derfor å fjerne grensen på 100.000 kunder, og la alle selskaper omfattes av forbudet.
Selskapsmessig og funksjonelt skille gjør de ulike aktivitetsområdene mer transparente og hindrer uheldig sammenblanding mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, understrekes det i rapporten.
Gruppen går dermed ikke så langt at de krever et eiermessig skille mellom nett og produksjon, som ville innebære at eiere av nettselskaper ikke samtidig kan eie selskaper som produserer eller selger kraft.
– Lærebøkene ville nok gitt oss flere poeng hvis vi hadde stilt krav om fullt eiermessig skille. Men det må balanseres mot andre hensyn. En altfor sterk separasjon kunne lede til et effektivitetstap. Faren for at det skjer kryssubsidiering og at det ikke er god nøytralitet er imidlertid helt åpenbar, sa Reiten da han la fram rapporten.
Selskapene skal ifølge forslaget få en tilpasningsperiode på tre år for å møte de nye kravene, og det skal åpnes for at NVE "i særlige tilfeller" kan gi dispensasjon fra kravet.
Kan gi sammenslåinger
Reiten sier til Teknisk Ukeblad at han tror utskillelse av nettdelen og kraftdelen i egne separate selskaper vil føre til flere sammenslåinger.
– Vi tror det vil gi et dytt i riktig retning. Vi er klar over at det er en betydelig byrde for en del mindre selskaper. Men vårt svar er at hvis de ikke er større enn at de kan klare å skille ren monopolvirksomhet fra annen virksomhet, må man se på om det er strukturene det er noe feil med, sier Reiten.
Han understreker imidlertid at det er eierne som bestemmer, og at de foreslår å pålegge sammenslåinger.
– Det er mange som etter vårt skjønn naturlig kunne slå seg sammen. Men dette er det styret i de enkelte selskapene som må ta stilling til, sier Reiten.
Når det gjelder debatten om hvor mange nettselskaper som er optimalt, understreket Reiten at det ikke er antall nettselskaper og størrelsen på dem som er viktigst, men selskapenes evne til å løse sine oppgaver.
– Men vi har veldig mange beslutningstakere for noe som skal henge godt sammen. I en del fylker har vi mer enn 12 nettselskaper. Det skaper fragmentering i hele systemet, sa Reiten.
Les også: NVE advarer mot samrøre i kraftsektoren
Bedre koordinering
Gruppen mener også at det er behov for bedre samordning og koordinering på tvers av ulike konsesjonsgrenser og nettnivåer. Til det skal det utpekes egne distribusjonssystemoperatører (DSO).
DSOene får et utvidet ansvar for å rangere alternative investeringer, basert på en samfunnsøkonomisk vurdering. Rangering av investeringer skal foretas etter definerte kriterier.
DSOen skal videre peke ut hvem i DSO-området som har ansvaret for å gjennomføre tiltak i nettet.
Les også: Maktkamp i kraftbransjen
Harmoniserte tariffer
Oppstår det uenighet mellom en DSO og et mindre nettselskap i samme region om hvilke investeringer som bør gjennomføres, forslår Rreiten at saken legges frem for NVE til endelig beslutning. NVEs tilsyns- og kontrollvirksomhet av de utpekte DSOene bør ifølge utvalget derfor styrkes.
– I de tilfellene hvor det blir uenighet, og jeg tror det blir få, får saken avgjøres av overdommer NVE, sa Reiten.
Gruppen anbefaler å fjerne regionalnettet som eget nettnivå og innlemme det i distribusjonsnettet.
Den foreslår imidlertid ikke egne tiltak for å oppnå mer harmoniserte tariffer, men understreker at på sikt vil en utvikling i retning av færre selskap også gi mer harmoniserte tariffer.
På høring
Energiminister Tord Lien ønsker ikke å konkludere om hvilke av Reitens foreslåtte tiltak som bør gjennomføres.
– Vi skal gjøre store investeringer, og vi vet at det blir mer komplekst i fremtiden enn det har vært. Derfor mener vi det er åpenbart at man trenger en sterkere koordinering. Men nå skal dette ut på høring, og vi skal se på høringsinnspillene før vi konkluderer, sier Lien til Teknisk Ukeblad.
Høringsfristen er 1. oktober.
Les også:
Silisiumbaserte solceller har aldri hatt høyere virkningsgrad
