Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet har vært behovet for vanndypsrekonstruksjoner i et forskningsprosjekt som tok for seg den geologiske utviklingen av den nordlige delen av Nordsjøen. Arbeidet vil bidra til at det tas økt hensyn til vanndyp i petroleumsletingen. Videre arbeid vil dreie seg om å utvikle programvare som kan rekonstruere vanndyp.
Formen (vanndyp og topografi) på et sedimentbasseng gjennom geologisk tid er en viktig parameter når det skal letes etter hydrokarboner. Gjennom doktorgradsarbeidet har Kjennerud funnet metoder for å rekonstruere bassengform langs profiler og i kart.
Disse metodene har vært anvendt på datasett fra den nordlige delen av Nordsjøen for å rekonstruere vanndypshistorien for kritt og tertiær. Resultatene samsvarer med andre estimater som er basert på mikrofossiler i brønnmateriale.
Konsekvensen av bruk av vanndyp i bassengmodellering har også vært undersøkt. Det ble vist i modellering av hvordan olje og gass har beveget seg i undergrunnen, at i tilfeller med og uten vanndypsinformasjon kan det være store forskjeller i hvor man kan vente seg akkumulasjoner av hydrokarboner.
Avhandlingen har tittelen Palaeobathymetry and rift basin evolution, with particular reference to the northern North Sea (Palaeovanndyp og riftbasseng utvikling, med spesiell referanse til den nordlige Nordsjø). Den er utført ved Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, med professor Stephen J. Lippard som hovedveileder og professor Roy H. Gabrielsen, Universitetet i Bergen, som medveileder.
Doktorgradsarbeidet er basert på flere forskjellige forskningsprosjekter. Det er finansiert av Norges forskningsråd, Amoco, Mobil, Norsk Agip, Norske Conoco, Norsk Hydro, Phillips, Saga og Statoil.
