Det har aldri blitt produsert mer gass i Norge enn i fjor, og det ble solgt 124 milliarder standard kubikkmeter gass fra norsk sokkel.
Det er i overkant av én milliard (Sm3) mer enn forrige rekord fra 2022, kommer det fram i Sokkeldirektoratets oppsummering av fjoråret. Årsaken er blant annet oppgraderinger fra 2023 som økte kapasiteten.
– Etter at gasstransporten fra Russland gjennom Ukraina opphørte ved årsskiftet, er gass fra Norge blitt enda viktigere enn før, sier Torgeir Stordal, direktør i Sokkeldirektoratet.
Leteaktiviteten på sokkelen var også høy. Til sammen ble det gjort 16 olje- og gassfunn i fjor. Det største av dem var Haydn/Monn-brønnen som vurderes utbygd i tilknytning til Aasta Hansteen-gassfeltet.
De fleste funnene i fjor var små, men flere av operatørene vurderer å bygge dem ut med tilknytning til eksisterende felt, noe som kan gjøre dem verdt å bygge ut likevel.
Venter fall
Samlet sett var olje- og gasseksporten på omtrent 240 milliarder Sm3. Gassproduksjonen utgjør dermed mer enn halvparten av produksjonen på sokkelen.
Investeringene på sokkelen var på 264 milliarder kroner i fjor, opp 2,5 prosent fra året før.
Ble møtt med sterk kritikk: Nå har nok en Kina-rigg fått arbeidstillatelse på norsk sokkel
Ifølge direktoratet er produksjonen såpass høy fordi flere av feltene fortsatt produserer ti til 30 år lenger enn planlagt. Mot slutten av dette tiåret ventes produksjonen å avta, men flere utbyggingsprosjekter vil kunne bremse utviklingen det neste tiåret.
.png){kind=logo}
Innelåste gassressurser
I en årrekke har direktoratet etterlyst mer leting i Barentshavet, der to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel forventes å ligge.
I fjor var det planlagt ti letebrønner i Barentshavet. I år ventes fire til seks.
På starten av fjoråret var budskapet at det ennå ikke var funnet nok i Barentshavet til å kunne forsvare en gassrørladning som kobler sokkelen der til infrastrukturen lenger sør.
I år påpeker de at de at store gassressurser kan bli innelåst i lang tid dersom det ikke kommer mer eksportkapasitet, altså infrastruktur. Mer infrastruktur vil gi sterkere insentiver til å lete mer, mener de.
– Hvilken infrastruktur er det snakk om?
– Det handler om å få mer gass ut til markedet. Om det er et rør som kobler Barentshavet til Nordsjøen eller et rør til et utvidet gassanlegg på Melkøya, er ikke klart ennå. Vi må lete mer for å avklare dette. Det er derfor gledelig at det er boret flere letebrønner i Barentshavet i 2024 og det kommer minst fem nye i år, sier Stordal til TU.
Infrastruktur og mer leting kan fort bli et høna og egget-problem, mener han. Etterspørselen etter gass gjør likevel at det kan bli avklart om to til tre år hvorvidt det er fornuftig å bygge denne infrastrukturen, mener han.
Full fart på havbunnsmineraler
På kort sikt peker alle piler oppover, ifølge Stordal.
For havbunnsmineraler, der første konsesjonsrunde skulle lyses ut i år, men der SV forhandlet fram en utsettelse, er det ingenting som tyder på stopp hos direktoratet. Utsettelsen påvirker ikke dem.
– Det gjør ikke det i veldig stor grad. Vi fortsetter å kartlegge og utvikle forskrifter. Vi fikk en gledelig økning fra 30 til 150 millioner kroner i midler til kartlegging, så vi vil intensivere kartleggingen. Det er full fart for å bygge enda mer kompetanse, på ressurspotensialet og miljø, sier Kjersti Dale, direktør for teknologi, analyser og sameksistens.
Rekordleveranser
Statseide Gassco melder også om rekordår for eksport av norsk gass gjennom transportsystemet fra norsk sokkel til Europa i 2024.
Hele 117,6 milliarder standard kubikkmeter gass har passert gjennom gasstransportsystemet fra norsk sokkel og til Europa. I energimengde tilsvarer det 1295 TWh.
– Norge befester slik sin posisjon som den viktigste enkeltnasjonen til energimarkedet i Europa, påpeker Gassco i en pressemelding.
Gassco er operatør for det integrerte, norske rørtransportsystemet for gass. I fjor noterte selskapet flere leveranserekorder, både for totaliteten i transporterte volum og målt i energimengde, opplyses det.
Selskapet har levert rekordvolumer i seks av årets 12 måneder.
─ Gassvolumene fra norsk sokkel er på tilsvarende høye nivå som all import av flytende naturgass via skip (LNG) til Europa, sier administrerende direktør i Gassco, Frode Leversund i pressemeldingen.
Aasland om elektrifisering: – Vi er jo så å si ferdig
Høy etterspørsel videre
Naturgass er en viktig del av europeisk energisammensetning, og særlig etter bortfallet av russisk gass. Leveranser fra norsk sokkel utgjør nå 30 prosent av Europas naturgassimport.
I energimengde tilsvarer det omtrent ni prosent av Europas totale energiforbruk.
– Norsk naturgass er stabilt, trygt og tilgjengelig, og har lavt utslipp, sammenlignet med gassen som kommer via skip. Samtidig vet vi at volumene på norsk sokkel vil falle utover i tid. For å opprettholde dagens leveransenivå til Europa er vi avhengige av at det gjøres nye funn på norsk sokkel, sier Leversund.
Dette var de største olje- og gassfunnene i 2024
