De følges intenst av astronomer over hele verden. Også norske amatørastronomer har studert fenomenet.
Eksplosjonen skjedde over 2 milliarder lysår unna, etterlot seg et sort hull og har slått alle rekorder.
Supersterk etterglød
Kl. 12.37 lørdag 29. mars nådde energirik gammastråling frem til Jorden fra en fjern kilde i stjernebildet Løven. Da de første jordiske teleskopene ble rettet mot objektet en drøy time senere, viste de den lyssterkeste ettergløden som noensinne er observert etter et gammaglimt. Objektet var minst 100 ganger kraftigere enn ventet og fikk astronomer til å lure på om de så rett sted på himmelen.
Selve gammaglimtet var også av de aller kraftigste som er registrert og ble snart offisielt betegnet som et monster-gammaglimt. Også observert i andre typer stråling var objektet langt kraftigere enn noe som tidligere har vært observert av denne typen.
Årsaken til den ekstremt kraftige ettergløden er at dette er det nest nærmeste gammaglimtet som noensinne er oppdaget og samtidig et av de aller mest energirike. Siden avstanden er "bare" 2 milliarder lysår har vi en unik sjanse til å lære mer om Universets voldsomste eksplosjoner og dannelsen av sorte hull.
Ettergløder
Gammaglimt skyldes de voldsomste eksplosjonene som forekommer i verdensrommet. Som regel skjer de mange milliarder lysår unna og er over på noen sekunder. Eksplosjonene etterlater sorte hull. Siden 1997 har avanserte observatorier i bane rundt Jorden gjort astronomene i stand til å lete raskt etter vanlig, synlig lys fra disse merkelige objektene.
Ofte blir en meget svak lysskilde funnet med store teleskoper. Etter noen
timer eller dager slukner den til det usynlige. I noen veldig få tilfeller har
astronomene kunnet være raske nok til å bruke teleskopene sine før 3 minutter har gått. Da hender det at de har sett lysblaff som raskt avtar.
Synlig med øyet?
Fra tidligere gammaglimt vet vi at de ofte sender ut veldig mye lys de første minuttene. Deretter slukner de hen og etterlater kun den avtagende ettergløden. Dersom gammaglimtet 29. mars oppførte seg på samme måte, kunne det lett ha
vært synlig med øyet en kort stund - på over 2 milliarder lysårs avstand! Men alarmen kom denne gangen for sent. Først etter 73 minutter kunne
astronomene rette blikket og teleskopene mot riktig posisjon på himmelen. Ettergløden var da over 100 ganger kraftigere enn den til da kraftigste
ettergløden var på samme tidspunkt, men i minuttene rett etter eksplosjonen var trolig lyset enda 6000 ganger kraftigere.
I Europa og USA var det dagslys da dette hendte. I Japan og i andre Stillehavsland var det natt og bilder tatt av himmelen i disse strøkene blir nå undersøkt på jakt etter lyskilden.
Hypernova?
Ettergløden er fortsatt langt kraftigere enn i noe annet tilfelle og har nå til og med sluttet å avta i styrke. Norske amatørastronomer har fulgt den helt til nå.
Den veldig tunge stjernen som forårsaket eksplosjonen og gammaglimtet ble selv blåst i filler i eksplosjonen. Det aller meste av energien blir sendt ut i rommet i form av to tynne strålebunter. Fenomenet kalles en hypernova.
Astronomene tror nå at de ser lyset fra den delen av eksplosjonen som sprengte resten av stjernen i filler. Superhete gasskyer farer trolig i alle retninger med hastigheter på opptil 100 millioner km/t. Dersom det virkelig er dette som observeres, er hypernovaen en av de fjerneste og lyssterkeste som noensinne er oppdaget.
