Under doktorgradsarbeidet til Frank Alexander Kraemer gikk det opp et lys. Forskeren hadde funnet opp et helt nytt programmeringsverktøy, slik at Java-programmere enklere kan lage kode til innebygde systemer og maskin til maskin-, eller M2M-applikasjoner.
Målet i dag er å selge verktøyet til systemutviklere som daglig er utfordret med å lage forståelig, robust og gjenbrukbar kode.
Bitreactive jakter fortsatt på det store markedsgjennombruddet.
Les også: 4 teknologier som vil forandre livene våre kraftig
Trenger mer risikokapital
– Vi stiftet bedriften i 2011, og i løpet av det første året ansatte vi sju personer. Nå trenger vi å vokse enda mer og jobber for å få inn et tosifret millionbeløp i risikokapital, sier daglig leder i Bitreactive, Jone S. Rasmussen.
Sammen med utvikleren Kraemer farter han verden rundt for å promotere produktet. De har oppnådd kontakt med flere store firmaer, som Bosch, Hitachi, Oracle og Gemalto som de prøver å komme seg inn i. Klarer de det, kan det første store salget være i boks og verktøyet være i bruk verden over.
Atmel-eventyret startet i Trondheim. De klarte å revolusjonere markedet med sin mikrokontroller. Kanskje Bitreactive blir det neste eventyret fra teknologihovedstaden?
– Vi er i kontakt med de fire–fem største embedded-produsentene i verden og har klart å få samarbeidsavtaler med to av dem, sier Rasmussen.
Den største utfordringen for Bitreactive i dag er mer kapital og flere kloke hoder.
– Det finnes mange privatpersoner med mye penger, men få investerer i teknologi, fordi det ikke lønner seg med hensyn til skatt og risiko. Pengene går heller til investering i eiendom. Samtidig er det et veldig godt arbeidsmarked i Norge. Det er vanskelig å få sivilingeniører til å jobbe i små bedrifter, som de oppfatter som mindre sikre enn de store, sier Rasmussen.
Les også: Forskere har fått E. coli-bakterier til å lage bensin
Enkelt å utvikle teknologi
Bitreactive holder til i Teknobyen i Trondheim. Noen kilometer unna kommer vi inn i store, nyrenoverte og lyse kontorlokaler på Lade. Her holder suksessbedriften Aptomar til.
I løpet av de siste fem åra har firmaet tredoblet omsetningen. De er i dag 29 ansatte og omsetter for 80 millioner kroner i året. De tre gründerne har utviklet en sensor, som kan detektere oljeutslipp og se relativ tykkelse på utslippet.
– Hva var den største utfordringen for dere i oppstartsfasen?
– Når man kommer med noe nytt inn i et konservativt marked, er det viktig å finne noen som har tro på produktet. Det hjelper ikke hva vi sier. Det må være noen innad i selskapet, som for vår del var Statoil, sier daglig leder og gründer i Aptomar, Lars André Solberg.
Ideen oppstod da Solberg hadde sommerjobb i Halden hos et firma som utviklet søkelys til skip.
– Lyset beveget seg med bølgene, noe vi ønsket å gjøre noe med. Derfor utviklet vi et lys som ikke lot seg påvirke av bølgene, sier den tidligere kybernetikkstudenten ved NTNU.
Les også: Snart kan du trene fra lenestolen
For lite fokus på salg
Ideen ble videreutviklet i perioden 2005 til 2007 til å bli sensoren som i dag er i bruk offshore.
– Det mange oppstartsfirmer gjør feil, er at de fokuserer utelukkende på teknologien. Det er ingen som kjøper en teknologi. De kjøper en løsning på et problem, sier Solberg.
– Hvor viktig er det med støtte fra myndighetene i en oppstartsfase?
– Støtteordningene til eksempelvis Innovasjon Norge er meget gode, men ikke hovedgrunnen til at et selskap lykkes. Det er 100 prosent opp til selskapet selv og de ansatte hvorvidt de lykkes eller ikke. Ingen støtteordninger kan kompensere for det, mener han.
Aptomargründerne Lars André Solberg, Jonas Aamodt Moræus og Håkon Skjelten brukte mye tid på å tenke ut en god og langsiktig strategi med fokus på kunden/brukerne.
– Å utvikle teknologien er enkelt. Det som er utfordringen er å lage et produkt eller tjeneste markedet vil ha, sier Solberg.
Lever godt med stor risiko
ProVenture er stadig på utkikk etter nye, potensielle suksessbedrifter innen teknologi. De holder til på Pirsenteret i Trondheim og ble stiftet i 2006. Siden har det landsdekkende såkornsfondet investert 258 millioner kroner i 19 bedrifter, hvorav fem er blitt solgt med 30 prosent fortjeneste.
Flere av firmaene er fortsatt i en vekstfase, hvor det er vanskelig å forutse om det blir internasjonal suksess eller fiasko. Men denne risikoen er Herbjørn Skjervold og hans tre partnere vant til å leve med.
– Om halvparten av firmaene vi satser på gjør det bra, har vi lyktes veldig godt, sier Skjervold i ProVenture, som ble kåret til Norges beste på såkorninvesteringer i 2013.
Den første utfordringen er å få teknologien som fungerer i laboratoriet til å fungere også i stor skala. Deretter må det være et produkt som treffer markedet når det gjelder produktegenskaper og pris, samt lykkes i å få produktet ut i markedet gjennom partnere og andre kanaler. Både utviklings- og markedsføringsfasen er kostbar.
Les også: – Internett er viktigere enn motorveier
Internasjonal erfaring
– Trondheim er blitt flinkere til å utvikle teknologi og på kommersialisering. Men det er fortsatt en utfordring: Det finnes for få personer med erfaring på å bringe produkt ut på et internasjonalt marked, sier siviløkonomen.
Han har erfart at flere selskaper har måttet stenge dørene.
– Dødsraten i et slikt marked vil alltid være høy. De fleste som har gjort suksess har vært nær døden opptil flere ganger. Vi vet aldri på forhånd om et firma vi satser på vil lykkes. Det er derfor dette er så spennende, sier investoren med et smil.
Den store veksten av teknologiske gründerbedrifter i Trondheim er positiv, men erfaring viser at en god del ikke lykkes.
– Vi skulle gjerne sett at flere lykkes internasjonalt. I dag er det kanskje to–tre bedrifter av ti som opplever stor internasjonal suksess. Om flere gjorde det bra, hadde vi klart å få flere investorer på banen. De ville ha tjent mer penger, bygd opp kompetanse på innovasjon og deretter investert i flere oppstartsbedrifter. For dette er ikke et kretsmesterskap. Vi ønsker å lykkes i en internasjonal konkurranse, sier Skjervold i ProVenture, som investerer i teknologiselskaper i en tidligfase.
Les også: Nå kan du 3D-printe deg selv
Opplevde Atmel-eventyret
To personer som har vært med på en suksess, men som valgte å hoppe av er Haakon Skar og Odd Jostein Svendsli. Duoen var de første som ble sendt ut i verden for å selge Atmels mikrokontrollere i Asia, Europa og USA.
Atmel har lyktes med å revolusjonere markedet og har i dag en omsetning på sju milliarder kroner. Etter henholdsvis 17 og 15 år i Atmel, tok de med seg erfaringene og stiftet T:Lab. Nå er jobben deres å hjelpe teknologiselskaper med salg og markedsføring, slik at flere oppnår økonomisk suksess.
– I Norge er det en kultur for at teknologi er viktigere enn salg. I Asia er det tvert om. Der er salg og markedsføring desidert viktigst. Den samme kulturen eksisterer i USA. Budsjettet for markedsføring er like stort som det til forskning. Dette bør vi lære litt av i Norge, mener Skar.
T:Lab synes myndighetene bør bli flinkere til å bruke tjenestene gründerne tilbyr.
– På grunn av rigide innkjøpsregler, er det svært vanskelig for små selskaper å selge produktet sitt til statlige- og kommunale selskaper. Det tar for mye tid og blir derfor altfor kostbart. Hadde dette vært lettere, ville kanskje flere geniale ideer overlevd i markedet, sier duoen, som startet opp konsulentfirmaet for ett år siden.
Les også: Menn tenker mer på sikkerhet enn kvinner
Må unne folk å bli rike
Norsk industri mener stahet og god planlegging er viktig for å lykkes.
– Det er viktig at marked og realisme er inne fra dag en, ikke bare teknologi. Mange bruker mye tid på å komme i gang. Ting tar stort sett lenger tid enn man tror i flytdiagram. Pengene brennes av raskt, så det er viktig å ha råd til å kunne stå gjennom oppstartsperioden og ikke gi opp. Med stahet og en god forretningsplan kommer man langt, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk industri.
– Hva bør regjeringen gjøre for å gjøre det enklere for gründere å lykkes?
– Mye ligger faktisk på holdninger i samfunnet. Jeg har selv bodd i USA. Der får du anerkjennelse om du har prøvd og vært gjennom noen konkurser. Det er en stor kulturforskjell fra Norge hvor en såkalt flopp er tegn på svakhet og en konkurs er nær sagt kriminelt. Det er vanskelig å heie frem gründere. Og vi smiler når de ikke får det til. Alle, inkludert statsråder, må hylle folk som tør å starte for seg selv, sier direktøren, som også er kritisk til myndighetenes regelverk.
– Regjeringen kan legge til rette for gründere ved å sørge for at de slipper unødig skjemavelde og bedre tilgang til sosiale goder som fast ansatte tar som en selvfølge. En reduksjon i formuesskatten, som må betales av gründere lenge før de har kontantstrøm til det, hadde hjulpet mye. Og kanskje viktigst: Vi som samfunn må synes det er flott at noen lykkes så mye at de blir rike, avslutter Knut E. Sunde.
Les også:
Slik jobber de for å lykkes i Silicon Valley
