Telenors direktør for teknologi, Berit Svendsen, etterlyser i TU nr. 20/03 en debatt rundt Norges fremtid som industri- og kunnskapsnasjon. Hun vil spesielt ha organisasjoner som NITO på banen. Følger vi terminologien, vil svaret være at vi og mange andre er der allerede, men det er sørgelig tomt på tribunen og i presseboksen.
NITO arbeider kontinuerlig med problemstillingen og skaper allerede debatten på mange arenaer. Det være seg alt fra å arrangere næringspolitiske konferanser og Ingeniørenes Dag, til Teknologi i Skolen og Teknoteltet på Norway Cup.
Det samme engasjementet finner vi også hos mange andre politikere, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og berørte interessegrupper. Debatten går så det suser i mange fora, men Svendsen har rett i at den i altfor liten grad engasjerer mediene og mannen i gata.
Trøsten er at dette er en debatt som akselererer av seg selv i takt med avtagende oljeressurser, stigende arbeidsledighet og økende behov for annen verdiskaping. Imens må vi som skimter stupet foran velferdsnasjonen fortsette arbeidet.
Det er viktig å fyre mer opp under debatten om industri- og kunnskapsnasjonen, men det er minst like prekært å øke rekrutteringen av ingeniører og teknologer.
Ifølge en undersøkelse mener folk flest at ingeniørene er den viktigste yrkesgruppen for fremtidig verdiskaping. Samtidig har søkingen til teknologiske utdanninger gått ned de siste årene. Her har Telenor og liknende konserner vært en medvirkende årsak ved å sparke teknologer i hopetall.
Klarer vi ikke å snu denne trenden, hjelper det ikke å snakke fint om teknologisk verdiskaping og kunnskapsnasjonen Norge Uten ingeniørene og teknologene vil ikke den omtalte debatten ha noe å munne ut i.
John Arne Haugen
President i NITO
