Også høgskoler med rett til å tildele doktorgrad, kan søke om å få kalle seg universitet, dersom statsråd Trond Giske får det som han vil. Universitetsrektorer reagerer mot statsrådens forslag.
Giskes forslag avviker her fra Mjøsutvalgets innstilling. Når det gjelder høgskolene, foreslo Mjøsutvalget at en høgskole må ha rett til å tildele doktorgrad innenfor fire fagområder for å få kalle seg universitet.
Regjeringen vil derimot gi alle høgskoler med doktorgradsrett lov til å kalle seg universitet. Dette innebærer at også høgskoler kan få ansvar for grunnforskning – men da innenfor et smalere område enn dagens fire breddeuniversitet. Regjeringen legger imidlertid opp til at en slik statusendring må gjennomgå en behovsvurdering i tillegg til en kvalitetsvurdering.
– Vi har ikke plass til flere breddeuniversiteter i Norge, fastslår Giske, som likevel mener det er greit at høgskoler som ønsker det, kan få ta i bruk universitetsbetegnelsen.
– En utvanning av universitetsbegrepet. Hvis man ikke samtidig øker satsingen på utdanning og forskning i Norge, vil dette bety at allerede knappe midler smøres enda tynnere utover, advarer NTNU-rektor Emil Spjøtvoll.
Han får støtte fra rektor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo: – Kvalitet koster. Derfor har Norge verken menneskelige eller økonomiske ressurser til mer enn fire universiteter, sier Norum.
