Bruk av hydrogen i et slikt omfang at forbrenning av olje- og gassprodukter nærmest opphører, kan åttedoble utslippene av hydrogen. Dette hydrogenet vil stige til stratosfæren hvor det reagerer med CH 4 og danner vann.
Det økte fuktinnholdet i stratosfæren er tilstrekkelig til å senke temperaturen med en halv grad, som igjen er tilstrekkelig til å endre de naturlige prosessene og redusere dannelsen av ozon.
I juni-utgaven av Science kommer fire forskere ved California Institute of Technology, Caltech med en sterk advarsel mot ukritisk bruk av hydrogen. I artikkelen skriver de at en så dramatisk økning i bruken av hydrogen har flere mulige følger som ingen kjenner konsekvensene av. Caltech-forskerne oppfordrer sterkt til økt forskningsinnsats rundt konsekvensene av hydrogensamfunnet.
Erfaring fra industriell bruk antyder et svinn under produksjon, lagring og transport på ti prosent. I et samfunn der "alle" bruker hydrogen vil svinnet fort dobles til 20 prosent, skriver forskerne, med henvisning til estimater for flytende hydrogen gjort i 1998. Modelleringen ved Caltech tar likevel utgangspunkt i et mer moderat svinn på kun ti prosent.
Skepsis
Blant norske forskere er det imidlertid vanskelig å finne noen som tror det høye svinnet er realistisk. Professor Signe Kjelstrup ved NTNU har lest artikkelen. Hun karakteriserer den som "grei nok" og sier at modellene er anerkjente. Hvis forutsetningene er korrekte, kan resultatet bli som beskrevet. Kjelstrup er imidlertid meget skeptisk til svinnet, som er en forutsetning for de uheldige konsekvensene de amerikanske forskerne beskriver.
- Jeg synes umiddelbart at 10-20 prosent er ganske høye tall. Det er realismen i dette som blir sentralt i en diskusjon. Vi tillater jo ikke slik lekkasje ellers, så hvorfor skulle vi tillate det for hydrogen, spør Kjelstrup.
Seniorforsker Steffen Møller-Holst ved Sintef Materialteknologi har heller ingen tro på det store svinnet som amerikanerne forutsetter. Han viser til at selv om det er store svinn fra russiske gassledninger, er svinnet fra norsk produksjon av naturgass vesentlig mindre. - Det vil rett og slett ikke bli akseptert, da må man finne lagringsmetoder som sikrer lavere svinn, sier Møller-Holst.
Komprimert lagring
Også i Norsk Hydro er skepsisen til amerikanernes forutsetninger stor.
- Det høres ganske merkelig ut, sier seksjonssjef Elisabet Fjermestad Hagen, som også sitter i regjeringens hydrogenutvalg. Hun peker på at verdensproduksjonen av hydrogen i dag er om lag 500 milliarder m 3. Hvis fem prosent av bilparken i Europa bruker hydrogen som drivstoff, vil de bruke 30 milliarder m 3. - Vi så på dette for tre år siden i Hydro. Hvis de forutsetter bruk av flytende hydrogen, kan svinnet fort bli stort, men vi leverer komprimert hydrogen i tette tanker, sier Hagen.
Henrik Solgård Andersen ved Hydros forskningssenter i Porsgrunn er også skeptisk til forutsetningen for bruk av flytende hydrogen: - Da må det kjøles ned mot det absolutte nullpunkt, og oppvarming vil nødvendigvis gi en stor fordampning.
Andersen tror ikke flytende lagring blir den dominerende lagringsformen. - Så vidt jeg vet, er BMW den eneste bilfabrikken som benytter flytende hydrogen, men de har systemer som skal sikre at hydrogenet forbrennes før det slippes ut som vann.
Andersen peker på at med et svinn opp mot 20 prosent, vil ikke mer enn 20-30 prosent av energien i den opprinnelige hydrogenmengden bli utnyttet. - Det tapet er rett og slett for stort. Jeg tror svinnet vil bli mer som for naturgass, et sted mellom to og tre prosent, sier Andersen.
Les hele artikkelen i Science
