Når du kommer med tog til Rena, er den gamle fabrikkpipen til Rena Kartonfabrikk noe av det første du ser. Her gikk kartongmaskinene frem til 1998, men da var det definitivt slutt etter flere vanskelige år. I dag huser de gamle fabrikklokalene blant annet en markisebutikk, et golfsenter, lager og et snekkerverksted.
– Planen er å utvikle området her til et nytt og attraktivt nærings- og boligområde, forteller Trygve Stølan. Han var siste administrerende direktør på Rena Karton, og er i dag en av tre eiere i Rena Næringspark. I tillegg er han administrerende direktør på Kappa Rena, det som er igjen av den gamle kartongindustrien. Her arbeider 40 personer med spesialemballasje til fisk.
Maskinene til Spania og Pakistan
Det gamle fabrikkarealet er på 30.000 m 2. Det er 25-30 leietagere på området, og knapt halvparten av arealet er utleid. I disse dager holder seks pakistanere på med å demontere den siste kartongmaskinen, KM1, for å gi den et nytt liv i Pakistan. Den andre maskinen, KM 2, er i full drift i Spania.
Opptil 500 mennesker var en gang ansatt i hjørnesteinsbedriften Rena Karton. Da kampen for å redde kartongfabrikken til slutt var over, mistet 170 stykker jobben. Målet har vært å skape like mange nye arbeidsplasser i kommunen, gjennom et omstillingsprogram finansiert av stat, fylkeskommune og kommune. Det målet er ennå ikke nådd, men ved utløpet av fjoråret hadde programmet bidratt til 108 arbeidsplasser. Satsingen fokuserer i dag kompetanseutvikling, reiseliv og IKT.
– Vi har prøvd å få industribedrifter hit for å etablere seg, men vi har ikke lykkes spesielt godt. Industri er kompetanse- og kapitalkrevende, og den slags kapital kan vi ikke stille med, sier ordfører Ole Gustav Narud i Rena. Kommunen satser nå på de to gjenværende hjørnesteinene, høyskolen og Forsvaret.
– Vi har satset på samarbeid mellom høyskolen og Forsvaret, forteller ordføreren. Det har blant annet ført til nye studier for Forsvaret, tilrettelagt av høyskolen.
Lysende fremtid?
Ordføreren betegner Renas fremtid som lysende: – Vi vil være et av de mest internasjonale, høyteknologiske og moderne samfunnene i Hedmark, basert på våre to store utdanningsinstitusjoner.
Men også ordføreren ser at alt ikke er rosenrødt: – Selv om omstillingsprogrammet har bidratt til å etablere nye stillinger, står vi igjen med et netto tap av arbeidsplasser, sier han. Arbeidsledigheten på Rena er høy, og spesielt de mange eldre ansatte i Rena Karton har hatt problemer med å finne nye jobber. Befolkningsveksten i kommunen er negativ, enda tilflyttingen er bra.
Åse Grønlien Østmoe var ordfører i Åmot da kampen om kartongfabrikken pågikk. Hun sto i fremste rekke for å redde arbeidsplassene, og mener den dag i dag at fabrikken kunne ha vært reddet: – Fabrikken var liv laga, men krefter utenfor satte oss på sidelinja, sier Østmoe. Hun mener det burde være rom for en foredlingsbedrift for tre midt inne i skogen i Østerdalen.
Forsvaret ikke trofast
– Jeg er fortørnet over måten fabrikken ble lagt ned på. Fra 96 til 98 var problemet at den nye maskinen gikk ujevnt, men høsten 98 begynte det å gå bra. Vi klarte å forhandle frem en investeringspakke med banken og kommunen. Det stod på SND som bevilget avskrivning av ni millioner kroner, til stor jubel herfra. Men vilkåret var at Esa skulle godkjenne planene. Dette ville ikke Esa, og de kunne ikke garantere hvor lang tid en behandling av nye planer ville ta. Vi kunne ikke drive fabrikken på bankens regning i månedsvis, og da var det ingen vei tilbake, forteller Grønlien Østmoe.
Hun stiller spørsmål ved om det ikke hadde vært bedre om SND hadde satt i gang med investeringspakken, og heller søkt Esa om godkjenning i ettertid. – Det dreide seg kun om to prosent av kartongproduksjonen i Europa og ni millioner som skulle ettergis.
Den tidligere ordføreren mener det gjøres mye bra på Rena i dag. Samtidig advarer hun: – Vi er i ferd med å få en stor hjørnestein i Forsvaret nå. Vi må passe på at Forsvaret ikke blir for dominerende. Forsvaret er ingen tro tjener, det har vi sett mange andre steder i landet før.
I Rena Leir er det 1000 ansatte, men flesteparten av disse pendler og bidrar lite til lokalsamfunnet. Målet er å få flere til å slå seg ned med familien sin.
Vil ta vare på historien
Går det som Trygve Stølan vil, blir store deler av det gamle fabrikkområdet revet for å bygge nye, attraktive, sentrumsnære boliger. – Åmots utfordring er å skape mer aktivitet og nyere og mer moderne boligområder som gjør at folk får lyst til å bosette seg, sier han.
Rena Kartons siste direktør er opptatt av å se fremover, og ikke dvele ved det som har vært: – Fabrikken kunne nok ha vært drevet videre, men med dagens krav til lønnsomhet, er jeg litt i tvil om maskinene hadde vært store nok. Det bygges så mye ny kapasitet, og produksjonskostnadene pr. enhet blir lavere med nye maskiner og ny teknologi. Samtidig vil det alltid være behov for nisjeleverandører, så det er vanskelig å si, mener Stølan.
Planene om riving inkluderer også at den 60 meter høye fabrikkpipen skal bort. Ikke alle mener det er noen god plan.
– Det er viktig at vi har historien med oss. Jeg eri mot at de skal rive fabrikkpipen her. Historieløshet er farlig, understreker Grønlien Østmoe.
Også Stølan er opptatt av å ta vare på historien. Det skal blant annet gjøres gjennom et planlagt dokumentasjonssenter, der mindre maskiner, fotografier og bøker samles. 22. september samles gamle arbeidere, kommunen og næringslivet til en idédugnad der ulike ønsker vil bli samlet inn på små kartongbiter.
– Fabrikken stod fra 1913 til 1998 og er en viktig del av historien. Kartongfabrikken betydde mye for hele Østerdalen, både for leverandørindustrien og for arbeiderne, sier den tidligere direktøren.
(Kan stå som en egen liten sak)
Ligner Union?
Det er klare paralleller mellom Rena Karton og nedleggingstruede Norske Skog Union. Østlien Grønmoe mener det er verdt å kjempe for å bevare papirproduksjonen i Skien. – Det er stå-på vilje der. Jeg håper skogeierne kjenner sin besøkelsestid. Her var det vanskeligere å få jobb enn det blir i Skien, men bedriften går med overskudd, det er snakk om mange arbeidsplasser og det er samfunnsnyttig å bevare den, mener den tidligere Rena-ordføreren.
Trygve Stølan har blikk for begge sider: – Det er fint med lokalt engasjement, og jeg skjønner at de vil bevare fabrikken. På den andre siden vet jeg hvordan store konsern tenker. De må få bort kapasitet for å få balanse mellom tilbud og etterspørsel. Da er det naturlig å ta ut de eldste og minst lønnsomme fabrikkene, sier Stølan.
Han frykter ikke for fremtiden til lokalsamfunnet rundt Union. – Skien er en stor by sammenlignet med Rena. Jeg er ikke redd for at samfunnet der ikke klarer å absorbere de arbeidsledige. Her på Rena er det en annen situasjon. Kartongfabrikken var en mye større hjørnesteinsbedrift enn papirfabrikken i Skien, sier han.
