Et renere vann gir dessuten mer stabile driftsforhold ved Bekkelaget kloakkrenseanlegg. Et slam som inneholder lite tungmetaller og andre forurensninger er også bedre egnet for eventuelt bruk som jordforbedringsmiddel, men fortsatt fjernes bare 80 prosent av tungmetallene.
Sigevann fra avfallsfyllinger må betraktes som et industrielt avløpsvann. På Grønmo renner mellom 500.000 og 750.000 kubikkmeter slikt vann årlig fra nedbør gjennom fyllingen.
For å overvåke grunnvannet er det boret en rekke brønner ned til 70 meters dybde. Det er ikke funnet noen forurensing der til nå.
Det nye rensetrinnet har aktiv innblåsing av luft under kraftig omrøring. Vannet fra to eksisterende anlegg samles i et nytt luftebasseng på 6700 kubikkmeter. Deretter går vannet til et sedimenteringsbasseng på 475 kubikkmeter.
Oppholdstiden i luftebassenget er fra tre til ti dager. Sedimenteringen tar fra tre til tolv timer. Det oppsamlede slammet pumpes opp og kjøres bort mens vannet går til Bekkelaget renseanlegg.
Oslos byråd for miljø og samferdsel, Merete Agerbak-Jensen åpnet anlegget offisielt torsdag 8. juni.
Effektiviseringen av metangassanlegget på Grønmo er Norges største satsing på miljøtiltak på avfallsdeponier. Anlegget er utbygd helt fra 1989 og det er nå 200 brønner for oppsamling av gass der. Gassreguleringskummene er ombygd for å gi bedre arbeidsforhold og mer stabil oppsamling og kvalitet på gassen.
Gassen går i et ledningsnett på 200 kilometer og 30 millioner kroner er investert for å overføre gassen til Klemetsrud. Der utnyttes den i fire gassmotorer med installert effekt på 3,6 MW. Motorene produserer nok strøm til å dekke forbruket i 1500 eneboliger.
Det tas ut rundt 2100 kubikkmeter gass i timen på Grønmo. Metaninnholdet ligger på 43-50 prosent. Noe gass brukes internt til oppvarming av verksted og administrasjonsbygg.
