I grenseland mellom Vestlandsfjordene og Sørlandets svaberg ligger en av de store vannkraftkommunene i landet.
I Sirdalsheiene beiter dessuten tusenvis av sauer sommerstid og skiturister fra oljehovedstaden i nabofylket henter påskebrun farge herfra.
Nå har Sirdal kommune lagt inn i langtidsplanene 1500 nye hytter de nærmeste ti årene. Det er 2300 hytter i dag. De gamle renseanleggene skal legges ned. Nå starter byggingen av et nytt renseanlegg på Handeland. Etter planen skal det settes i drift i august 2004.
Kompakt anlegg
Renseanlegget blir et biologisk/kjemisk, kompakt anlegg - med et mekanisk forbehandlingstrinn. I tillegg er det oppkonsentrering og lagring av slam, avvanning samt slamutlasting i lukket container. Slammengden er beregnet til 300 kubikkmeter eller 60 tonn årlig.
Norconsult har totalansvaret overfor kommunen - og også ansvaret for prosjekteringen av de to prosessene, som er to totalentrepriser. - Denne samordningen betyr mye for sluttkvaliteten på anlegget, mener spesialrådgiver i VAR-teknikk, Lars Magnussen, i Norconsult.
En stor utfordring blir den ujevne belastningen fra hyttene. De benyttes sporadisk i vintersesongen og vanlige ukedager. I helgene og påsken derimot, kan de være sterkt besøkt. Tilrenningen kan variere fra under 1000 personenheter (PE) til bortimot 7500 PE - som er dimensjonerende. Problemet er å få den biologiske prosessen til å henge med i disse ulike belastningene.
- Vi har to linjer med to reaktorer i hver på grunn av de store variasjonene. Det fordyrer anlegget, men vi kan kjøre med bare ett kammer om nødvendig, sier Magnussen.
Den biologiske rensingen er basert på norsk teknologi - biofilmteknologi fra Kaldnes miljøteknologi. Denne prosessen etterfølges av en kompakt, fransk kjemisk renseprosess - Actiflo. Den leveres i Norge av NorRens i Fredrikstad. Magnussen poengterer at dette er veldokumenterte prosesser, det beste vi kan få i dag innen overkommelige økonomiske rammer.
Selve byggeprosessen er unik. - Vi bygger en ordinær industrihall på 350 kvadratmeter og setter inn prefabrikkerte prosessenheter der, i stedet for å bygge dyre plasstøpte betongbassenger. Dette forenkler byggingen og gir en rask byggetid. Drift og vedlikehold blir enklere. Anleggene blir oversiktlige for inspeksjon, sier han.
Bioreaktorene produseres i seksjoner i glassfiberarmert polyester av Kvamsøy plastindustri. De monteres sammen på stedet. Hollung AS i Fredrikstad skal produsere reaktorbassengene for den kjemiske prosessen. Ingen seksjoner er så store at det fører til transportproblemer. En traverskran som løper over hele bassenghallen blir benyttet ved både montering og drift.
Gunstig plassering
- I dag er det to renseanlegg i Øvre Sirdal. Et på Sinnes og et på Fidjeland. I tillegg ligger det et privat anlegg ved Suleskard. Nå skal alt avløpsvann helt fra Ådneram øverst i dalen bli ført i en 20 kilometers hovedledning til det nye anlegget. Noen strekninger får doble rør. Dessuten blir det lange avstikkere og fire pumpestasjoner. Denne prosjekteringen står Asplan Viak sør for. Sørlandskonsult er byggherrerådgiver med ansvar for prosjektadministrasjonen.
- Undersøkelser av Siravassdraget viste at Handeland var det miljømessig beste stedet å bygge renseanlegg på. Utslippet på opptil 30 liter i sekundet vil bli ført ut i elva like ved oppstrøms tunnelene til Sira-Kvina, sier prosjektleder for kommunen, ingeniør Frank Haughom. Der vil de siste forurensningsrestene bli nedbrutt.
Kostnadene for overføringsledningene og renseanlegget er kalkulert til 60 millioner kroner. Nedbetalingstiden er satt til 30 år.
Det skal senere bygges et nytt renseanlegg på Tonstad. Dagens mekaniske anlegg oppfyller ikke EU-kravene. Dersom renten blir gunstig og nedbetalingstiden kortere enn planlagt, kan anlegget på Tonstad bli bygd uten at avgiftene for innbyggerne behøver å økes særlig mye, ifølge Haughom.
Flere hyttefelt
Haughom sier kommuneplanen legger opp til en rekke hyttefelt for de planlagte 1500 hyttene, godt fordelt i dalen. Alle som ønsker innlagt vann, må ha godkjent avløpshåndtering. Enkelte steder kan det bli bygd kompakte anlegg eller benyttet naturlig infiltrasjon når hyttene ligger langt fra avløpsledningene. For hytter uten innlagt vann vil det fortsatt bli akseptert å benytte enkle løsninger.
