Forbruket går ned like mye som prisen øker: Tre prosent.
I din bils bensinmotor sitter minst åtte innsugningsventiler. Om bilen er mer enn et halvt år gammel, har ventilene fått et mørkebrunt eller svart belegg på oversiden.
Etter et års tid er belegget kanskje to-tre millimeter tykt.
Det består av innbrente hydrokarbonrester - tjære og koks.
Belegget er porøst og en økende mengde bensin opptas i det for hver kjøretur, som i en svamp.
Botemiddel: Skift bensin! Det finnes en ny type 95 oktan bensin på markedet.
Den inneholder et rensemiddel som slår seg ned på ventiler, ventilseter og dysespisser. Belegget ramler av og brenner opp, og motoren puster bedre. Forbruket skal kunne gå ned med tre prosent.
Forutsetningen er at du kjører like pent og sparsomt som før. Bilen kan også bli litt morsommere og sprekere å kjøre, for dem som liker sånt. Årsaken er at motoren nå frigjør mer av drivstoffets energi. Du får sprekere bil med lavere forbruk.
Det er hva Shells ingeniører - med utviklingsingeniør Hans Wenck i spissen - lover deg. Han utvikler drivstoffet for Ferraris Formel 1 team og bør jo vite hva han snakker om.
I forrige uke lanserte Statoil en tilsvarende bensintype.
Bensin kokser
Ifølge kvalitetssjef Nina Heen i Norske Shell oppstår belegget ved at bensin dusjes fra dysene i innsugningsrøret og ned i ventilåpningen. Noe av drivstoffet havner på ventilens overside.
Når ventilen blir varm, kokser belegget, fordi de lette fraksjonene forsvinner og de tunge blir tilbake. Når de får feste seg i måneder og år, dannes et robust og gjenstridig belegg. Belegget er dessuten porøst, hevder Wenck, og fanger derfor opp enda mer bensin. Du får dårligere og dårligere drivstoff-økonomi.
Vanlige bensinkvaliteter inneholder ikke additiver som løser disse beleggene. Det gjør den nye kvaliteten Shell V-Power, det sverger kjemiingeniør Nina på. De harnylig kjørt omfattende, Veritasovervåkede tester i Norge.
I Danmark har V-Power vært på markedet i to år. Resultatene derfra sies å støtte Ninas påstander.
Kjent teknikk
Hydrokarbonbaserte rensemidler for bensinsystem ble opprinnelig utviklet for å rense forgassere, først i stempelmotordrevne jagerfly. Så oppdaget man at bilers forgassere etterhvert ble infisert de også, av alt fra trafikkstøv med bensin- og dieseleksos, til uforbrente HC-rester av drivstoffet.
Samme type forurensninger slår seg ifølge Wenck ned på ventiler og ventilseter og danner tjære og koks. Shells nye rensemidlene er additiver som tilsettes i deres depoter. Depotene er stasjoner der Shells tankbiler henter bensin.
Rensemidlene består tradisjonelt av ulike hydrokarboner som brenner godt i motoren. Det gjør de uten å påvirke drivstoffets oktantall (bankefasthet).
Katalysatoren påvirkes heller ikke. Belegget løsner og er forbrent før avgassen havner i katalysatoren. Ofte består rensemidlene av molekyler som er polært behandlet. De er gitt en hydrokarbon "hale" som gir løsningseffekten, og et ikke-hydrokarbon "hode" som bærer bl.a. oksygen.
"Halen" legger seg inn mot sotlaget. Det forbrenningsstimulerende "hodet" blir stående ute i luftstrømmen. Belegget løsner og brenner opp i forbrenningskammeret over stempelet.
