Bergen/Sandefjord: - Målet må være å finne et nivå på utslipp som ligger godt innenfor hva som er naturens tålegrense, sier prosjektleder Norodd Hjelmeland i Norsk Hydro Produksjon.
Han leder prosjekt for rensing av produsert vann fra Hydros plattformer på sokkelen.
- Vi mener å ha kommet et stykke på vei med riktig renseteknologi, men vi henger etter med instrumentering og analyse av produsert vann i sann tid. Det må til, dersom vi skal dokumentere renheten av vannet vi slipper ut.
En mulig løsning er å pumpe det produserte vannet tilbake i reservoaret for trykkstøtte. Men vanninjeksjon er ikke riktig for alle felt.
- Vanninjeksjon krever mye energi og øker derved behovet for elkraft om bord på oljeinstallasjonene, noe som gir økte utslipp av karbondioksid og nitrogenoksider, forteller Hjelmeland.
Trenger ny teknologi
I 2000 ble bare ni prosent av det produserte vannet reinjisert. Andelen er svakt økende, men Miljøverndepartementet slår fast i
Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002), Rent og rikt hav, at ny renseteknologi må til for å nå de oppsatte målene.
Norge har knyttet seg til Osparkonvensjonen for miljøtiltak som skal hindre forurensing fra oljeindustrien i havet. Her forplikter myndighetene seg til å forbedre rensetiltakene med 15 prosent årlig. Norsk offshoreindustri forurenser lite, bare litt over halvparten av den øvrige verden.
Mengden produsert vann kommer til å mangedobles, siden de fleste store oljefeltene er over i moden driftsfase, hvor vannkuttet er langt større enn under årene med topproduksjon.
Langtidsvirkninger av utslippene, spesielt fra kjemikalier, er ukjente, men forskere mener utslippene går ut over reproduksjonsevnen til mange viktige fiskeslag. Bedre rensemetoder blir spesielt viktig dersom det skal utvinnes olje i sensitive områder som Norskehavet og Barentshavet.
Uten bevegelige deler
Sandefjordsfirmaet Epcon Norge AS er sammen med Norsk Hydro Produksjonspartner i ferd med å utvikle en ny og lovende teknologi for å rense produsert vann.
Systemet er søkt patentert og kan være løsningen for mange felt på sokkelen. Renseanlegget krever liten plass og har lav vekt. Dette er viktige elementer når utstyret skal installeres på eksisterende plattformer og flytende innretninger.
Econs system Compact Flotation Separator (CFU) har ingen bevegelige deler, ingen trange dyser som kan tettes igjen og krever redusert vedlikehold sammenliknet med tidligere løsninger. CFU erstatter både sentrifuger og hydrosykloner, som tidligere har vært brukt.
- Vi har lenge vært på jakt etter et vannrensingssystem som er enklere og mer effektivt enn dem vi hadde før. De var preget av alt for uregelmessig drift og gav dermed store utslipp til havet, understreker Hjelmeland.
Econ har mottatt tilskudd til prosjektet fra SNDs Miljøfond og har også samarbeidet med Statens Forurensningsstilsyn og Oljedirektoratet.
En CFU-enhet og et filter ble først testet ut på Oseberg C.
- Overraskelsen var stor da filteret ble tett uten at det påvirket oljeforurensingsnivået, forteller Hjelmeland.
- Filterenheten gikk tett på grunn av de små oljeforurensningsnivåene som kom fra CFU-en. Da skjønte vi at vi var på riktig spor, og vi konsentrerte oss om å videreutvikle CFU-enheten, forteller Jahnsen.
.png){kind=logo}
Første kontrakt
De gode resultatene medførte at Hydro bestemte seg for å videreføre prøvene og arbeide videre for å optimalisere prosessen. Først ble det utarbeidet en digital modell og kjørt strømningsanalyser av CFU, uten at dette gav noen klare resultater.
Nye forsøk ved Hydros forskningssenter i Porsgrunn gav heller ikke de samme gode resultatene som på Oseberg C, inntil nitrogen ble tilsatt for å bedre prosessen. Da oppnådde Hydro den ønskede effekt og bestemte seg for å videreføre prosjektet på Troll C.
- Etter en testperiode på denne plattformen var vi overbevist, og den første kontrakten om å levere et permanent anlegg ble skrevet, sier Hjelmeland.
Testutstyret blir stående på Troll inntil det nye permanente utstyret kommer om bord. Planlagt oppstart er 1. juli.Ryktene om de vellykkede testene har spredt seg som ild i tørt gress. Både Statoil og Phillips Petroleum ønsker å få prøvet utstyret på sine installasjoner.
- Vi sender testutstyr til både Gullfaks B, Heidrun og Ekofisk. Senere skal vi ut for å teste filterenheten, forteller Jahnsen.
Hydros tester fra Troll C, Brage og Oseberg C viser at oljenivået i produsert vann kan reduseres til ned mot 10 ppm. Der hvor oljen ikke inneholder nitrogen, må denne gassen tilsettes for å få en best mulig virkningsgrad på renseprosessen.
Enkel prosess
Selve renseprosessen er enkel. Vannet tappes fra 1. trinnsseparatoren på plattformen. Innløpet i den vertikale rensetanken er fra siden omtrent 2/3 opp i tanken. Dermed oppstår en rotasjonsbevegelse i væskestrømmen.
Inne i tanken finnes en patentsøkt oppsamlerenhet som fanger oljedråpene. Eventuell gass tappes ut i toppen av tanken, mens oljen tas ut på siden. Det produserte vannet tas ut bunnen av tanken. Gassboblene som dannes når det produserte vannet slynges rundt i tanken, drar oljen ut av vannet.
- Løsningen er enkel, og den virker, sier Jahnsen, som vil utvikle filterenheten videre.
- De resultatene vi har hatt så langt, viser at filterheten også fjerner de skadelige kjemikaliene. Uten utslipp av både alkyfenoler og hormonhermere, har oljeselskapene muligheter til å drive med tilnærmet nullutslipp til havet.
Epcon er i ferd med å utvikle tilsvarende separatorer for gråvannbehandling på ferjer og i handelsflåte. Color Line har allerede bestilt et anlegg for montasje om bord på M/S Kronprins Harald. Jahnsen vurderer også å utvikle systemet til å behandle ballastvann på skip.
