Norge bidrar gjennom Direktoratet for utviklingshjelp (Norad) til å finansiere arbeidet med drikkevann til Kathmandu. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norplan er med på å planlegge og utforme prosjektet. Inntaket i den bratte, steinførende Melamchielva og 25 km overføringstunnel i til dels vanskelig fjell, er utfordrende oppgaver.
Norge ble spurt om å ta en ledende rolle i overføringskomponenten av prosjektet Melamchi Diversion Scheme i januar 1998 på grunn av sin kompetanse på området. Prosjektet består av inntaket i Melamchielven, 25 km overføringstunnel fra Melamchidalen til Kathmandudalen og tilhørende adkomsveier. I tillegg er det foreslått et program for sosial utvikling i Melamchidalen.
Nepal er et av Norges hovedsamarbeidsland, og i januar 2000 åpnet Norge ambassade i Kathmandu. Melamchi-prosjektet har høyeste prioritet i Nepal, og den norske ambassaden har et godt samarbeide med myndighetene i Nepal.
Tre faser
Melamchiprosjektet vil bli utbygd i tre faser. Den første fasen inkluderer overføring av 2 m3/s fra Melamchidalen til Sundarijal nord i Kathmandudalen, samt all utbygging av infrastrukturen i Kathmandudalen. Fase 2 og fase 3 vil overføre 2m3/s fra henholdsvis elvene Yangri og Larke øst for Melamchi, slik at den totale overføringen vil bli 6 m3/s.
Fra 1960-tallet er Nepal og Kathmandu kjent som et eksotisk reisemål, og turistnæringen er viktig for Nepal. Landet er naturlig delt i tre med fjellene i nord, dalene i midten og et flatt landområde i sør på grensen til India. Kathmandu ligger i dalsiden ca. 1400 meter over havet i den fruktbare Kathmandudalen som er selve drivkraften i den nepalesiske økonomien. Klimaet i dalen er godt, men som i mange andre området er det store problemer med vannressursene og vannforsyningen. Om lag 1,5 millioner mennesker bor i selve dalen, og ca. 22 millioner totalt i landet. Nepal har vann nok, men det er ujevnt fordelt – både geografisk og tidsmessig. Mesteparten av regnet faller mellom 15. juni og 15. september. Nedslagsfeltet og nedbøren i dalen er ikke tilstrekkelig til å dekke det økende vannbehovet.
Grunnvannet synker
Grunnvannet er det største magasinet, og nivået på dette har sunket faretruende. Vannmangelen går spesielt hardt utover de fattigste i dalen som ikke har råd til å kjøpe rent drikkevann fra tankbil. Hovedformålet med Melamchiprosjektet, som har en historie helt tilbake til 1988, er å avhjelpe vannmangelen i Kathmandu på langsiktig basis. På den måten skal levevilkårene og helsetilstanden bedres, særlig blant de fattige. Prosjektet vil også hjelpe til å utvikle institusjonsbyggingen og vannhusholdningen i Kathmandudalen.
Nepal ønsket å bruke norsk kompetanse på overføringstunnelen, og engasjerte NVE til å utarbeide anbudsdokumenter for en konkurranse blant norske rådgivende ingeniører. Anbudene ble innhentet i slutten av januar 1999, og allerede første uka i mars 1999 var Norplans prosjektteam på plass i Kathmandu for å starte arbeidet med forprosjektet for tunneloverføringen. Det er viktig at å ta hensyn til de lokale forholdene når man planlegger utbygginger i andre land. Norplan har derfor i stor utstrekning benyttet nepalesiske underkonsulenter i arbeidet, slik at det har vært en utveksling av kompetanse i begge retninger. Bant annet har de miljømessige konsekvensutredningene blitt gjennomført av IUCN- Nepal og Metcon Consultant. BPC Hydroconsult som i sin tid ble startet av nordmannen Odd Hoftun, er Norplans nepalesiske hovedsamarbeidspartner.
Reengasjert
NVE har siden 1998 vært engasjert som rådgiver for utbyggeren MWSDB. Norplan har vært engasjert av Melamchii Water Supply Development Board (MWSDB) siden mars 1999, først med oppdatering av forprosjektet. Nå er Norplan engasjert for å utarbeide anbudsdokumenter for adkomstveiene, krafttilførselen som senere skal bli en del av den varige infrastrukturen i Melamchidalen, samt anbudsdokumentene for tunnelarbeidene.
Adkomstveiene og krafttilførselen må stå klare når tunnelarbeidene skal starte. Tunnelarbeidene vil på grunn av finansieringen bli delt i to kontrakter. Det er ventet en norsk–svensk konkurranse på tunnelkontrakt 1, som trolig blir finansiert av Norge og Sverige. Tunnelkontrakt 2 vil gå ut på internasjonal konkurranse og skal finansieres av Asiabanken.
Utfordrende
Byggearbeidende blir utfordrende. Inntaket er i et vassdrag med store flommer som frakter blokker/steiner og store mengder sedimenter i regnperioden. Siden dette vil bli det eneste inntaket, og det ikke finnes noe vannmagasin foran renseanlegget, er det viktig å oppnå tilnærmet 100 prosent kontinuerlig drift. Dette krever derfor en sikker design. Inntaket med sedimenteringsenheten vil bli testet og videreutviklet gjennom modellforsøk. Modellforsøkene vil bli gjennomført ved Hydrolab sine lokaler i Kathmandu. Dette firmaet ble startet med støtte av Norad, og de har gjennomført tilsvarende modellforsøk for andre vanninntak i Himalayaområdet.
Tunnelen er plassert i fjellformasjonen som kalles Higher Himalayan Crystalline Series. Tunnelen vil bli liggende i metamorfe bergarter fra prekambrisk tid. De dominerende bergartene er forskjellige gneiser i begge endene av tunnelen, mens den midtre delen består hovedsakelig av glimmerskifer og kvartsitter. Det er foreslått tradisjonell drift med boring og sprenging. Fullprofilboring har vært vurdert, men i samsvar med anbefaling fra flere internasjonale tunneleksperter er det konkludert med at risikoen er for høy. På grunn av lange stuffer vil det bli lagt opp til skinnedrift.
Fullfinansiert
Finansieringsbehovet er om lag 450 millioner USD. Prosjektet regnes nå som fullfinansiert etter at Asiabanken den 22. desember 2000 bevilget et lån på 120 MUSD. Norad vil trolig gå inn med ca. 25 MUSD i gavebistand, og det er ventet at Norad og de andre finansieringskildene vil bekrefte sin deltakelse i prosjektet i løpet av det første kvartalet 2001. Tunnelkontraktene inngås trolig i mai 2002. Arbeidet med adkomstveiene ventes å starte i mai/juni 2001 og skal etter planen være fullført i 2007. Da får befolkningen i Kathmandu endelig rent vann.
