Mens dagens cesium-baserte atomur risikerer å gå ett sekund for sakte eller for fort etter tyve millioner år, tar det rundt tyve milliarder år før det nye uret går like unøyaktig. Det baserer seg på pulser som genereres når et kvikksølvion absorberer ultrafiolett lys.
Det er forskere ved the National Institute of Standards and Technology (NIST) i amerikanske Boulder, Colorado som har konstruert uret, som blir presentert i det neste nummeret av tidsskriftet Science.
Forskerne har rett nok ikke greid å konstruere et fysisk ur enda, men Dr. James C. Bergquist uttaler i en pressemelding at de skal greie det i løpet av fem år. Det nye uret kan få betydning for globale satellittnavigasjonssystemer (GPS) og beregninger av romfartsreiser. Fysikere kan også dra nytte av det i studiene av atomære krefter, og hjelpe til med å forstå hva gravitasjonskraft egentlig er.
