EPS blir nå kildesortert og samlet inn fra store deler av landet.
Plastretur rapporterer at 1.300 tonn ble materialgjenvunnet i løpet av årets ni første måneder. Dette er 36 prosent av landets totale forbruk i perioden, mens resultatet for tilsvarende periode i fjor var 31 prosent.
Administrerende direktør Peter Sundt i Plastretur tror målet om 50 prosent materialgjenvinning av EPS kan bli nådd i løpet av få år.
- EPS oppleves som problemavfall på grunn av ekstremt volum og minimal vekt. Men nå finnes det velegnet utstyr for de som har mye EPS avfall. Samtidig står spesialiserte aktører klare til å ta i mot, slik at plasten kan få flere runder i kretsløpet til miljøets beste, sier en fornøyd Sundt.
Kystfylkene flinkest
Det har i løpet av de siste årene blitt bygget opp et nettverk av innsamlere som dekker stadig større deler av landet, melder Plastretur as.
- I dag tar vi hånd om det meste av fiskekasser fra vestlandet, og en god del teknisk emballasje fra østlandsområdet. Så langt har det i hovedsak vært fiskekasser som er blitt gjenvunnet, men nå ser vi at teknisk emballasje fra hvite- og brunevarer, møbler og VVS også kommer inn i våre returordninger. Og de største mengdene får vi fra Horda-land, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland, forteller Sundt.
Bruk av EPS
Årlig bruker vi i Norge rundt 4.800 tonn EPS. Dette er i hovedsak teknisk emballasje for hvite- og brunevarer og VVS, og fiskekasser (ca 1.700 tonn). EPS består av 98 % luft.
Ved å kverne opp og komprimere massen, kan den likevel transporteres på en kostnads-effektiv måte. Ett tonn fiskekasser har for eksempel et volum på 134.000 liter som kan komprimeres ned til 5.000 liter før det sendes til gjenvinning.
Landets største gjenvinner av EPS er Lunde Resirkulering ved Forus utenfor Stavanger. Der blir fiskekasser og annet emballasjeavfallet gjenvunnet til regranulat, før den får nytt liv som råstoff for bruk i nye plastprodukter som kontorutstyr, kule-penner, bygningsartikler og hagemøbler.
