Et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser er nylig vedtatt og skal implementeres i Norge i løpet av de kommende 24 månedene.
For å lære mere om alternativene, og hvordan offentlige innkjøp gjøres andre steder i verden, har Rådgivende ingeniørers forening (RIF) invitert professor Dean Kashiwagi fra Arizona State University, for å snakke om anskaffelsesmetodikken Best Value Procurement som brukes i store deler av USA og i Nederland.
Langt færre føringer
Siden 1994 har Dr. Kashiwagi testet Best Value-baserte konsepter og utviklet modeller som øker effektiviteten og ytelsen, og samtidig minimerer prosjektrisikoen.
– Resultatene er 10 til 30 prosent kostnadsbesparelser, minimerte endringsordrer og økt leverandørytelse, forklarer han.
Metoden går ut på å snu om på måten offentlige innkjøp gjøres på.
– Vanligvis bestemmer kjøper hva som skal gjøres, og gir oppdraget detaljert til en fagekspert som skal utføre det. Vi har snudd om på det. Vår metode går ut på at kjøper forteller hva han eller hun ønsker at resultatet skal bli, så skal eksperten som kan fagfeltet, finne løsningen på hvordan det skal gjøres, med langt færre føringer enn det som er vanlig, forteller Kashiwagi.
Les også: Offentlig-privat samarbeid gjorde svømmeanlegget fire ganger så stort
Vil forenkle anskaffelser
En rekke undersøkelser viser at metoden er godt mottatt av både byggherrer, entreprenører og rådgivere.
Den har i tillegg vunnet en rekke priser, blant annet en nederlandsk pris for store offentlige infrastrukturanskaffelser i regi av Rijkswaterstaat i 2012.
– Metoden er anerkjent og har fått mye positive tilbakemeldinger. Jeg tror helt klart det er lurt av oss å sette oss inn i den, og se hva vi har å lære, sier administrerende direktør i RIF.
RIF har helt fra starten av arbeidet med det nye EU-direktivet kommer med innspill til bedring i innkjøpsrutinene.
– Både oppdragsgiversiden og leverandørene bruker i dag betydelig tid og kostnader på fremskaffelse og gjennomgang av dokumentasjon. Vi ønsker en forenkling her, EU-direktivet åpner for at det skal være mulig å levere egenerklæringer i stedet for komplett dokumentasjon. Vi jobber for å få til ytterligere forenklinger, forteller Hansteen.
Les også: Det nye universitetet er for stort for entreprenørene
Livssykluskostnader og miljø
De nye EU-direktivene innfører en ny prosedyre for innovativt partnerskap. Prosedyren er tenkt brukt der oppdragsgivers behov for innovative varer og tjenester ikke lar seg oppfylle med løsninger som allerede er tilgjengelige på markedet.
– Vi er positiv til den nye prosedyren, og håper denne blir brukt av det offentlige, sier Hansteen.
I tillegg klargjør de nye direktivene at miljøhensyn og livssykluskostander bør vektlegges under anskaffelser.
– Vi er meget positive til at miljø og livssykluskostnader trekkes sterkere inn i anskaffelsene. Dette er temaer som både oppdragsgivere og samfunnet på lang sikt er tjent med at vektlegges høyt, sier Hansteen.
De nye direktivene setter i tillegg krav til kvalitet på tilbudt personell, større bruk av elektronisk informasjons- og kommunikasjonsmidler, og oppdeling av store kontrakter til mindre delkontrakter.
Les også: – De som ikke skjønner at det er et skifte på gang vil bli frakjørt
Økt pris, lavere kostnad
Siden direktivene fremdeles ikke er implementert håper Hanseteen på at RIF kan få betydelig påvirkning på det endelige resultatet. Hun ser ikke bort fra at professor Kashiwagis metode kan være god også i Norge.
– Metoden gir eksperten større spillerom, og åpner derfor får innovasjon på en god måte samtidig som den effektiviserer prosessene, sier hun.
Kashiwagi understreker at man ved å benytte seg av ekspertene på en bedre måte ikke bare effektiviserer, men også sparer kostnader i det lange løp.
– Med denne metoden kan man øke prisen på ekspertise i timen. Men siden antall timer per prosjekt minsker vil den totale kostanden for ekspertise minke, sier han.
Usikker på Norge
Om metoden er mulig å implementere i Norge, er han derimot usikker på.
– Akkurat som USA, er Norge et land med mye penger. Så lenge folk har råd til å betale seg ut av eventuelle feil, er det vanskelig å få til en forandring i måten ting gjøres på, sier han.
Den gode implementeringen av metoden i Nederland, mener han likevel viser at forandring er mulig.
– I Nederland har de hatt en skikk for å forhandle på pris i mange, mange år. Når de har klart å snu på måten de gjør ting på i løpet av mindre enn fem år, burde andre land klare det samme, sier han.
Les også:
Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
