– Norge og Tyskland er i en særstilling. Begge er land med stor tilgang på energi. Vi må tenke på hele verden. Skal verden få en velstandsutvikling, må det energi til. Derfor må vi fatte noen globale beslutninger om hvordan vi skal utvikle morgendagens energiformer, presiserte Ott.
Ifølge Ott kommer ikke verdens energiproduksjonsmetoder til å forandre seg nevneverdig i løpet av de første 30 årene. – Med dagens velstandsutvikling kommer verden til å forbruke 20 millioner tonn olje i energiproduksjonen i 2050. Dette er ikke bærekraftig. De rike landene har en mulighet til å redusere sitt energiforbruk. Vi kan øke forbruket av fornybar energi fra to til fem prosent i dag til 20-30 prosent i løpet av femti år. Men først og fremst må vi finne nye energikilder, for uten mer energi vil det være umulig å fjerne verdens fattigdom.
Hydrogen riktig
Blant de 250 alvorstunge menn i salen var tidligere Esso-direktør Øystein Dahle, nå leder av World Watch Institute i Norden. Han slo fast at forbruket av jordens ressurser er for høyt, men kalt seg likevel optimist. – Jeg tror nye teknologier vil bringe oss ut av det ødeleggende forbruket vi har av fossile brensler. Overgangen til hydrogensamfunnet vil bety overgang til en ren energiform som er bærekraftig for alle.
Dahle fikk følge av dr. Ferdinand Panik, som leder Daimler Chryslers utviklingsprogram for hydrogendrevne kjøretøyer. Med hårmanke og blikk som den eksentriske professoren fra filmene Tilbake til fremtiden, messet han følgende budskap over forsamlingen: – FN må inn og støtte u-landene slik at de kan forske og finne frem teknologier i hydrogensamfunnet. Nå har de muligheten for å møte hydrogenfremtiden på lik linje med de industrialiserte landene. Med hydrogen vil u-landene bli mindre avhengige av i-landene og import av dyrt brensel.
Eget kraftverk
Hydrogen som drivstoff i kjøretøyer kan bli dobbelt så dyr som bensin og diesel. For forbrukerne blir det likevel ikke dyrere, fordi effektivitetsgraden er mye høyere. – Det vil ikke være naturlig å bruke dagens forbrenningsmotorer, men brenselsceller. Den mest naturlige råvaren å bruke for å fremstille hydrogen, er metanol. Årsaken er det høye hydrogeninnholdet i metanol, CH3OH. Det er faktisk mer hydrogen i et metanolmolekyl enn i vann. Dette gir mer hydrogen pr. liter væske, mener direktør Bjørn Sund i Norsk Hydro, som er ansvarlig for selskapets hydrogensatsing.
Brenselscellen i seg selv er et lite kraftverk. Den er liten og leverer store energimengder. I stedet for, som i elbilen, tappe energi fra strømnettet, kan den levere energi. Hver familie får sitt energiverk. – Vi vil få et stort distribuert energisystem. Jeg tror dette vil være av meget stor betydning for velstandsøkning i mange av verdens fattige land, sier Sund.
