Ofte får passasjerene ikke god nok informasjon, og transportalternativene er ikke effektive nok, slår Riksrevisjonen fast i en rapport som ble lagt fram tirsdag.
Når togene er forsinket, får de reisende ofte vite for lite eller ingenting om reisetid, hvor de skal møte på stasjonsområdet eller ved busser eller om hvilke reisealternativer som finnes, mener Riksrevisjonen.
Eksempler er dårlig skilting og at kundeveilederne ikke gir god nok informasjon.
Det svikter både når det gjelder planlagte og ikke-planlagte avvik. Ikke bare er informasjonen for dårlig på selve stasjonsområdet, noe også Jernbaneverket har ansvaret for. Men heller ikke mobilappen gir de reisende gode nok opplysninger, ifølge rapporten.
– Bør kunne anslå ekstra reisetid
Jernbaneverket skal sørge for at informasjon på tavler, monitorer og høyttaleranlegget er oppdatert og riktig. Men koordineringen mellom Jernbaneverket og NSB fungerer ikke alltid som forutsatt, ifølge rapporten.
Passasjerene får heller ikke vite hvor mye ekstra reisetid de vil få, til tross for at NSB har erfaringsgrunnlag som burde gjøre det mulig å anslå det, lyder kritikken fra Riksrevisjonen.
– Samferdselsdepartementet bør følge opp at NSB, Jernbaneverket og andre samferdselsaktører styrker koordineringen ved innstillinger og store forsinkelser for å sikre at passasjerene får et effektivt transporttilbud, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Snitt: 53 minutter ventetid
I fjor var 11,7 prosent av NSBs persontog forsinket. Det utgjorde 11.700 forsinkelsestimer. I tillegg kommer innstillinger.
For ikke-planlagte avvik har NSB som internt mål at det skal gå maksimalt en halvtime til første buss er på stedet. Men på sentrale strekninger i Intercity-triangelet Lillehammer-Skien-Halden via Oslo var ventetiden i fjor i gjennomsnitt 53 minutter.
– Forsinkelsene og innstillingene innebærer tapt arbeidstid for kundene og store kostnader for staten og samfunnet generelt. Over 80 prosent av NSBs togreiser i Norge foregår i eller gjennom deler av Intercity-triangelet, heter det i rapporten.
Riksrevisjonen mener dessuten at buss for tog ikke drives effektivt nok. Den alternative transporten er mye dyrere, og koster over dobbelt så mye per setekilometer som ordinær togtransport.
Bussene kjører også halvtomme, og det er dermed potensial for å gjøre buss for tog mer effektiv, mener Riksrevisjonen.
Vurderer å skjerpe krav
Ifølge rapporten gjennomfører NSB i begrenset grad evalueringer av avvikene. Dermed gjentar de samme problemene seg neste gang det er et avvik.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) erkjenner at det er rom for forbedring og at det kan bli aktuelt å skjerpe rapporteringskravet overfor NSB.
Han viser til at det allerede er satt i gang tiltak, som et samarbeidsprosjekt hvor Ruter og Statens vegvesen deltar i Oslo-regionen.
