Oljeplattformen Alexander L. Kielland kantret og havarerte på Ekofiskfeltet i Nordsjøen 27. mars 1980, etter at ett av plattformens fem bein ble revet av i høy sjø. 123 av de 212 om bord omkom, mens 89 personer ble reddet. 30 av de omkomne ble aldri funnet. Katastrofen regnes som norgeshistoriens verste industriulykke.
Riksrevisjonen varslet i mai 2019 at de skulle gjennomgå saken på nytt. Stortingets kontrollorgan fikk i oppdrag å undersøke blant annet hvordan ansvarlige myndigheter ivaretok sitt ansvar etter ulykken.
– Vi vet at det er ulike synspunkter på granskingskommisjonens arbeid og om flere av konklusjonene om årsakene. Det er mye engasjement i denne saken, og uansett hva vi konkluderer med, er det nok noen som vil bli skuffet, sier ekspedisjonssjef Anette Gohn-Hellum i Riksrevisjonen til NTB.
– Og så er dette en tragisk ulykke som berører mange personlig på ulike måter, sier hun.
Spørreundersøkelse blant pårørende
En spørreundersøkelse blant overlevende og etterlatte har vært sentral i arbeidet.
– Den gir blant annet svar på hvordan de opplevde oppfølgingen etter ulykken, sier Gohn-Hellum.
Saken er kompleks, og således har også Riksrevisjonens arbeid vært krevende. Den går 40–50 år tilbake i tid. Det betyr for eksempel at mye av dokumentasjonen bare finnes på papir.
Samtidig har Riksrevisjonen forsøkt å fremstille saken på enklest mulig vis. Det har blant annet vært utfordrende å gi en kortfattet beskrivelse av alle endringer i sikkerhetsregimet på sokkelen som er skjedd i løpet av over 40 år etter ulykken.
Vanligvis forholder Riksrevisjonen seg til departementer og direktorater i sine undersøkelser, men i denne saken har det også vært krevende å finne relevante personer og få tak i dem.
– De fleste av dem som på 80-tallet jobbet med granskingen, oppfølging av tiltak og oppfølgingen av de overlevende og etterlatte, er i dag pensjonister, forklarer Gohn-Hellum.
Hemmelig forlik
Granskingskommisjonen i Norge konkluderte i 1981 med at ansvaret for ulykken var sveisefeil fra det franske verftet CFEM i Dunkerque, som bygget plattformen i 1976. Franskmennene satte ned sin egen kommisjon, som i 1985 konkluderte med at det ikke var sveisefeilen som forårsaket Kielland-katastrofen.
Innholdet i et hemmelig forlik mellom Norge og Frankrike etter ulykken ble kjent i fjor. Det viser at Norge ga opp kampen om erstatning etter ti år.
Norge krevde opprinnelig 700 millioner kroner i erstatning fra det franske verftet. Etter ti års kamp gikk Norge ut med kun 6,5 millioner kroner i forliket fra 1991.
– Selv om vi fortsatt kunne mene at vi hadde rett, innså vi at vi ikke ville nå fram i det franske rettssystemet. Da var det bedre å godta et dårlig forlik, enn å ta sjansen på å tape i retten, sa advokat Georg Scheel, som representerte de norske interessene fram til forliket, til Stavanger Aftenblad i september i fjor.
Venter kritikk av staten
Kielland-nettverket, en støttegruppe for de overlevende og pårørende etter ulykken, har lenge vært kritisk til den norske granskningen fra 1981. Gjennom historieprofessor Marie Smith-Solbakkens forskning ved Universitetet i Stavanger har de opplevd å få sin stemme hørt.
.png){kind=logo}
Forskningen, på bakgrunn av intervjuer med 250–300 ulike kilder, førte til boka «Råolje» fra 2016. Smith-Solbakken har ifølge Khrono tidligere sagt at det er uenighet om årsaken til ulykken, og at man har gått fra å ha en ensidig konklusjon til en mer sammensatt årsaksforklaring.
Odd Kristian Reme, leder av Kielland-nettverket, sier de er blitt kalt inn til gjennomgang 9. mars.
– Jeg venter meg en god del kritikk av den norske stat her, sa Reme til Khrono i forrige uke.
Stortinget orienteres først
Rapporten offentliggjøres tirsdag. Først vil Riksrevisjonen legge fram rapporten for Stortinget i et lukket møte klokken 10.30, før rapporten blir offentliggjort klokken 11.
Deretter blir det pressekonferanse med Riksrevisjonens leder Per-Kristian Foss.
I fjor var det 40 år siden ulykken. Markeringen for alle de overlevende, etterlatte og døde var opprinnelig planlagt i mars i fjor, men ble flyttet til oktober i år som følge av koronapandemien.
