Rapporten viser blant annet at det for halvparten av tunnelene ikke har vært gjennomført lovpålagte brannøvelser de siste fire årene. I tillegg mangler både risikoanalyser, retningslinjer, oppfølging og informasjon til trafikanter om sikker atferd i tunneler, skriver Riksrevisjonen i rapporten som ble presentert tirsdag.
– Norge er et tunnel-land. Undersøkelsen viser at Statens vegvesen i altfor mange tilfeller ikke har god nok oppfølging av sikkerheten, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
25 branner
Hvert år skjer 1.300 motorstopp, 25 branner og 15 tilløp til brann i tunneler. I halvparten av tunnelene har det ikke vært gjennomført brannøvelser de siste fire årene, ifølge rapporten.
Det gjelder blant annet sju undersjøiske tunneler. Disse er kjent for å være mer brannutsatt enn andre tunneler.
– Det er stor risiko for at en brann kan utvikle seg til en katastrofe, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Therese Johnsen som er ansvarlig for rapporten. Hun mener det er svært uheldig at risikoanalyser ikke er på plass.
– Disse legger grunnlaget for beredskapsarbeidet og innsatsplanene for nødetatene. Erfaring fra tidligere hendelser viser også at folk reagerer ulikt og tidvis irrasjonelt når en ulykke skjer, påpeker hun.
41 tunneler regnes som særlig risikoutsatte. Men for et flertall av disse tar ikke risikoanalysene opp de særskilte forholdene og farene ved hver enkelt tunnel. Bare åtte av tunnelene får godkjent på alle punkter.
Svak styring
I 2004 ble myndighetene pålagt av EU å oppgradere tunnelene med tanke på sikkerhet. Foss påpeker at det tok hele sju år å komme i gang med arbeidet.
– Dette vil jeg kalle å ile særdeles langsomt, sier han.
I 2007 kom en ny sikkerhetsforskrift for tunneler på riksveiene, som i 2014 ble utvidet til å også omfatte fylkesveiene.
Ifølge Riksrevisjonen mangler imidlertid Vegdirektoratet systemer og retningslinjer for å forvalte sikkerheten i tunnelene i tråd med loven.
– Vegdirektoratet er i liten grad på hogget, kommenterer Foss.
Samferdselsdepartementet bør sørge for at Vegdirektoratet oppdaterer rammeverket og gi klare føringer for hvordan sikkerheten skal ivaretas, er Riksrevisjonens klare råd.
– Det har vært for svak styring og oppfølging fra overordnede myndigheter, sier Johnsen.
I tillegg bør direktoratet og nødetatene styrke kompetansen rundt tunnelbranner og -ulykker, og det bør settes i verk tiltak for å gi trafikantene bedre kunnskap om selvredning og sikkerhetsutstyret som finnes i tunnelene. (©NTB)
nødvendige sikkerhetstiltak, fastslår Foss.
Retningslinjer mangler
Riksrevisjonen kritiserer også Vegdirektoratet for ikke å ha gode nok systemer for å sørge for at tunneler blir forvaltet i tråd med loven. Det mangler både sentrale retningslinjer og rettledninger, og kvalitetssystemene er ofte verken oppdatert eller gir tydelige føringer for arbeidet med risikoanalyser og beredskapsplaner.
Samferdselsdepartementet bør sørge for at Vegdirektoratet oppdaterer rammeverket, er Riksrevisjonens klare råd.
I tillegg bør direktoratet og nødetatene styrke kompetansen rundt tunnelbranner og -ulykker, og det bør settes i verk tiltak for å gi trafikantene bedre kunnskap om selvredning og sikkerhetsutstyret som finnes i tunnelene. (©NTB)
