Riksrevisjonen har tidligere påpekt at politiet har hatt omfattende utfordringer med sine IKT-systemer, og at mangelfull overordnet styring har svekket samhandlingen i straffesakskjeden.
I en ny rapport som torsdag ble oversendt Stortinget, påker Riksrevisjonen at det ikke er gjort mye konkret for å nå målet om elektronisk samhandling.
– Det er en utilfredsstillende situasjon for både politiet, domstolene og kriminalomsorgen, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Samme info
De tre delsektorene bruker mye av den samme informasjonen, og Riksrevisjonen mener at bedre informasjonsflyt og bedre samhandling på tvers av sektorene vil bidra til mer effektiv saksbehandling.
– Det er for eksempel lite tilfredsstillende at straffeloven av 2005 og politiregisterloven av 2011 ikke har trådt i kraft fordi det først må gjennomføres omfattende tilpassing av politiets saksbehandlingssystem, sier Kosmo
Spare tid
En undersøkelse av hvor lang tid politiet bruker på å registrere anmeldelser og henleggelser, viser at bedre IKT-systemer kan redusere tidsbruken tilsvarende 13-16 årsverk.
Nye IKT-systemer forventes å gi en betydelig ressursbesparing i straffesaksprosessen.
Riksrevisjonen viser til at en tidsbesparelse på tre til fem minutter i 50 arbeidsprosesser i 150.000 saker kan tilsvare mellom 280 og 460 årsverk.