Familieforøkelse og nyervervet leilighet har medført at undertegnede har fått sitt livs utfordring.
Jeg skal stå for årets julemiddag. For første gang. Sånt er det bare å glede seg til, med ett unntak: Juleribba.
Teknoribbe
Jeg er, som mange, oppvokst med en nesten surrealistisk overbevisning om at en vellykket jul i stor grad avgjøres av perfekt svor på en saftig ribbe. Far fikk kjeft de (få) gangene den var dvask, og sånt setter spor i barnesjelen.
Heldigvis er dét mange år siden, og den innledende angsten over ødelagt julemiddag, sarkastiske blikk og trusler om arveløshet ble roet ned med tanken på å satse høyteknologisk: Det må da finnes ovner som kan steke en god ribbe i 2008?
Dermed gikk turen til verdens største produsent av hvitevarer for å finne Ovnen Som Reddet Julen.
Ribbeeksperten
Når vi møter Bjørn Holthe, ansvarlig for demonstrasjonskjøkkenet til BSH (Bosch and Siemens Home Appliances Group) i deres enorme, perfekt lyssatte showroom for å snakke Juleribbe, er han krystallklar i sine steketips:
– Spør moren din!
For Holthe er det ikke høyteknologisk dampovn med innebygde mikrobølger som sikrer juleribba, det er sterk varme, årvåkenhet og mors oppskrift.
– Det er like mange hemmelige oppskrifter som det er kokker – hver har sin vei til målet. Men cluet er jo sprø svor, humrer Bjørn.
Tradisjonelt
Og den får du ikke uten varme.
– Alle ovner som klarer drøye 200 grader fungerer helt fint til ribbe, forklarer Holthe. Han tviholder på tradisjonelle stekekunster selv om han mer enn villig viser frem både kombinasjonsovner med fullt sortiment av grill, varmluft og mikrobølgeovn eller dampovner med eget vannavløp.
– Selv den første ovnen vi produserte fikser ribbe. Forskjellen med de nyeste er at de kan programmeres, forteller han.
Skjærebrenner?
Og legger ikke skjul på at han selv har tydd til skjærebrenner for å redde svoret.
– Med en moderne ovn velger du stekeprogram for ribbe, taster inn vekten på kjøttet og når det skal være ferdig. Så kan du konsentrere deg om andre ting. Men det ovnen gjør er akkurat det samme som moren din gjorde.
Oppmuntret gikk vi til innkjøp av testribbe for å prøve selv.
.png){kind=logo}
Damp først
Før du kommer så langt at gyllen, sprø svor er på listen over ting du skal bekymre deg for, bør du dampe ribba. Det er her dampovnen kommer inn, ifølge Holthe.
– Du har selvsagt gnidd inn hele kjøttstykket med salt og pepper og latt det hvile i kjøleskapet, innpakket i sølvpapir, i et par dager allerede. Derfra går den rett inn i din dampovn. Perfekt til oppgaven.
Jeg har ingen dampovn. Men, du kan få omtrent samme effekt ved å helle et par desiliter vann over ribba og dekke den med aluminiumsfolie. La stå på 200 grader i tre kvarter, om den skal ha svoren opp eller ned strides de lærde.
Vi forsøkte smørsiden opp, og lyktes i å få svor og fettlaget under langt mer porøst.
Stek i vei
Og med porøs, vassen svor på plass er det på tide å steke ribba. Det er tross alt svinekjøtt og bør være grundig gjennomstekt for både smak og hygienens skyld.
Her trenger du heller ikke noe avansert utstyr, ut over en ovn som klarer 230 grader.
Et godt tips er å bygge opp under midten på ribba med en tallerken, ideen er å sørge for at ikke ribba synker sammen på midten, men at fettet kan renne av alle delene av svoret.
Svi topplaget
Til slutt i steketiden kommer det mest kritiske – svoren skal være jevnt sprø, uten å ha blitt brent. Er du heldig, er ribba perfekt når du titter inn i ovnen.
Alle vi andre har et par biter svor som ser ut som om de begynner å bli ferdige i den ene enden, og et vassent gult fettlag på den andre. Ribba har gjerne forandret form, midten har sunket sammen og den begynner å svi seg i tuppene.
Det er på dette tidspunktet godt forberedte skigåere finner frem skjærebrenneren. Eiere av mer avanserte ovner skrur over på grill. Men sånt har ikke vi. Plan C iverksettes.
Stålbeskyttelse
Det er på tide med kreativ applisering av metallfolie. Etter råd fra Bjørn klistret vi på avrevne biter metall på alle deler av ribba som så ut som de kunne bli brent, og satte den tilbake så høyt oppunder varmeelementet som ovnen tillot. Og passet godt på. Resultatet overrasket.
For oss fungerte folietrikset utmerket, de løvtynne lagene med folie kunne spart NASA utviklingskostnadene til varmeskjoldet på romfergen. Vi ble sittende igjen med sprø, gyllen svor jevnt over hele ribba, og en glimrende unnskyldning til å prøve juleakkevitten til middag.
Konklusjonen på eksperimentet er klar; alt du trenger for å få til juleribba er en ovn som klarer 250 grader.
Ingen grunn til å panikkjøpe ny ovn til jul, dessverre.
