Prisen for den 23 mål store strandtomten er den samme som en midt på treet-pris for én leilighet i Mjøstårnet. Alle de 32 leilighetene gikk raskt unna da de ble lagt ut for salg på vegne av byggherre Arthur Buchardt. Det som for tiden er verdens høyeste trebygning, skal være innflyttingsklar i mars 2019.
Av byggets 18 etasjer er de sju øverste forbeholdt leiligheter. Prisene på disse varierte fra 2,5 millioner kroner for de minste på 54 kvadratmeter til 7,5 millioner for de største på 154 kvadratmeter.
I de 11 etasjene under skal det være hotell i fire etasjer og næringslokaler i sju.
Når bygget er innflyttingsklart i mars, vil det være nøyaktig fire år siden Ringsaker kommune ble forelagt planene til AB Invest, selskapet til investorene Anders og Arthur Buchardt. Det er sistnevnte som har frontet satsningen på verdens høyeste trehus i hjembyen Brumunddal. Da siste modul med bærekonstruksjon ble heist på plass 16. august i år, var verdensrekorden et faktum.
– Jeg synes det ser veldig fint ut, sier Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker, på telefon fra TU Bygg.
– Dette er noe som virkelig vekker oppmerksomhet. Det er klart det er moro å vise verden at vi kan bygge i høyden med tre, som er et miljøvennlig materiale og livsgrunnlaget for mange bedrifter i distriktet, sier hun.
23 mål langs Mjøsa
Moelven Industrier, Ringsaker vegg- og takelementer, Parkettpartner og Woodcon er fire lokale bedrifter med store leveranser til Mjøstårnet. Ifølge kommunikasjonssjef Magne Vikøren i Moelven er prislappen på selve bygget mellom 500 og 600 millioner kroner. Moelven Industrier har vært total underentreprenør i prosjektet, på oppdrag for totalentreprenøren Hent fra Trøndelag.
– Det er også andre som har nytt godt av dette, som lokale elektrikere og rørleggere, tilføyer Anita Ihle Steen.
– Men hva sitter kommunen igjen med når bygget er ferdig?
– Det vil fortsatt være mange som skal jobbe på hotellet og i kontorene, og det vil komme mange nye bedrifter til Ringsaker som følge av dette. Med nye E6, som Veidekke og Nye Veier bygger, vil vi få gang- og sykkelveier og underganger til Strandparken, utsiktspunkt og støyskjerming på kjøpet.
– Det slipper dere å betale for?
– Ja, de regningene går til E6-prosjektet. Jeg tror resultatet av alt dette, det skal jo bli svømmehall og skatepark og mye annet der ute, vil gjøre at mange reisende vil legge inn et stopp i Brumunddal, sier Arbeiderparti-ordføreren på spørsmål om ringvirkninger av prosjektet.
Hun legger ikke skjul på at vekst og næringsutvikling er høyt prioritert i dagens kommunestyre.
– Vi er den mest folkerike kommunen i Innlandet med over 34.200 innbyggere. Vi har god vekst og ønsker oss flere, erklærer hun.
– Stemmer det at dere solgte den 23 mål store tomten til Buchardt for 4,7 millioner kroner?
– Ja, det er riktig.
– Er ikke det lite for en stor eiendom med den beliggenheten?
– Vi er opptatt av å skape aktivitet i kommunen og ønsker ikke å presse opp prisene. Vi har ingen ambisjoner om å tjene oss rike på næringstomter, så i 2015 solgte vi denne til fastpris, konstaterer Anita Ihle Steen.
Uværet: – Vurder om reisen er nødvendig
– Prisen på utbyggingsarealet ble solgt til 205.000 kroner per dekar, som er det samme som tas for byggeklart industriområde overalt i Ringsaker. I tillegg dekket kjøper utgiftene ved riving av bebyggelsen som var der med inntil to millioner og bekostet regulering av området, sier hun.
Hastevedtak
Odd-Amund Lundberg, som er gruppeleder og ordførerkandidat for Senterpartiet i Ringsaker, var en av dem som stilte spørsmålstegn ved tildelingen av Strandparken til AB Invest i 2015. I møtet i planutvalget der vedtaket ble fattet, som det foreligger et videoopptak av, etterlyste han en grundigere utredning og stilte seg uforstående til at styret ikke hadde vært på befaring før de skulle stemme over prosjektet.
Bygging i strandsonen har vi vært spesielt strenge på
Odd-Amund Lundberg (Sp)
– Når noen i kommunen sender inn søknad om dispensasjon for å bygge hytte eller noe annet i strandsonen, reiser vi ofte ut på befaring for å vurdere om tiltaket har livets rett. Bygging i strandsonen har vi vært spesielt strenge på, og vi har vært ute og sett på selv små påbygg når vi har vært i tvil. I dette tilfellet var det snakk om en 18-etasjers bygning på nesten hundre meter, og da skulle vi liksom ikke trenge å se på tomta og beliggenheten! sier Lundberg oppgitt til TU Bygg to og et halvt år etter at han stemte mot tiltaket.
– Jeg var ikke prinsipielt mot det, men jeg så ikke poenget med at et så stort prosjekt skulle bankes gjennom som et hastevedtak. For det var det vi fikk fremlagt. Et hastevedtak. Om det som etter all sannsynlighet vil stå igjen som det største byggeprosjektet i Brumunddal for evig og alltid.
Lundberg synes fremdeles det var en kritikkverdig prosess som førte fram til flertallsvedtaket for prosjektet. Ikke minst med tanke på den eksklusive, svært iøynefallende beliggenheten på en landtunge mellom byens småbåthavn, kaien til dampskipet Skibladner og elva Brumundas utløp i Mjøsa.
– Etter min mening er Brumunda Norges beste ørretelv. I tillegg hadde NVE påpekt at området kunne være mer flomutsatt enn ønskelig for et så høyt bygg. Begge deler kunne ha vært utredet bedre, mener Lundberg.
Ingen budrunde
– Hva synes du om prisen dere fikk for eiendommen?
– Jeg var ikke enig i at vi skulle selge til standard næringsarealpris, som er cirka 200.000 kroner per mål. Selv om det forelå en opsjon på tomta for hotelldrift, mener jeg at kommunen kunne håndtert dette annerledes da Buchardt kom på banen. Vi kunne lagt føringer for overdragelsen som hadde sikret kommunen langt større inntekter. Det ville ikke ha vært noe problem å få flere interessenter til en slik eiendom. De pengene vi da kunne ha fått, ville ha kommet godt med senere. Bare tenk på eldrebølgen som snart er over oss, argumenterer Sp-politikeren.
Han har heller ikke tro på at prosjektet vil tiltrekke seg mange nye innbyggere til kommunen.
– Hvem er det som flytter et sted fordi det ligger et tretårn der? Bygget har heller ikke blitt det vi var forespeilet i utgangspunktet, nemlig et hotell. Det var det prosjektet ble solgt inn som. Bare fire av de 18 etasjene er hotell, resten er næringslokaler og leiligheter. Det blir som om jeg skulle begynne å kalle huset mitt et badeland bare fordi jeg har et baderom, sier Lundberg.
Norges første astronaut: – Jeg har vært en romnerd og ønsket å bli astronaut siden jeg først hørte om det
Apropos badeland. Ved siden av selve tårnet bygges det en stor svømmehall med to bassenger. Det må vel være en berikelse for folk i distriktet?
– Det kan godt hende. Det er bare så synd at de har inngått en avtale som er så dårlig for kommunen, sier Lundberg.
Leieavtale til en halv milliard
Han forteller at bakgrunnen for svømmehallen er at det manglet tilbud til svømmeopplæring i søndre del av kommunen. Senere dreide ifølge Lundberg argumentasjonen over til at Brumunddal skulle få et mønsterbygg i strandsonen.
– Jeg tror de presenterte det som Norges fremste velværebasseng, sier ordførerkandidaten.
– Hva er det som er så dårlig med avtalen?
– Vi har bundet oss opp til å leie det i 30 år til en pris av 17 millioner i året. Det blir en halv milliard totalt. I tillegg er det vi som må betale eiendomsskatten for bygget og stå for vedlikeholdet. Det er jeg også redd kan utgjøre betydelige beløp, for det står i avtalen at bygget skal tilbakeleveres i samme stand som det var i da vi inngikk leieavtalen, det vil som da det var var nytt.
– Føler du deg overkjørt av Arbeiderpartiet i disse sakene?
– Nei, så lenge de har flertall, kan jeg ikke si at jeg er blitt overkjørt. Men vilje til å lytte til andres argumenter, har jeg ikke merket så mye til, sier Odd-Amund Lundberg, før han understreker at han er glad for at det er brukt tre i prosjektet, og at det har ført til mange oppdrag for den lokale industrien under byggingen.
– Lite å befare
Vi lar ordfører Anita Ihle Steen svare på kritikken.
– Hvorfor dro ikke dere i planutvalget på befaring før dere ga deres velsignelse til et så stort byggeprosjekt?
– Vi så ingen grunn til å bruke tid på det. Vi hadde tydelige kart og tegninger. For å være ærlig var det ikke mye å se på der nede som vi ikke hadde sett før alle sammen.
I den nevnte videoen fra plautvalget er det én uttalelse som særlig er blitt gjengitt i lokalpressen: «Jeg har kjørt forbi der på E6. Vi får ikke noe bedre bilde av det enn de tegningene som er lagt fram,» uttaler Ihle Steen opprørt som svar på Odd-Amund Lundbergs innsigelser.
– Lundberg mener å la være å gå på befaring kunne gi inntrykk av forskjellsbehandling. Dere har jo reist på befaring når andre har søkt om å bygge i strandsonen?
– Vi hadde allerede gått mange runder med dette prosjektet, og det er ikke første gang vi tillater bygging i strandsonen der det er regulert til aktivitet. Befaringer er noe vi gjennomfører når det er noe som er uklart. Det var det ikke her. Området ble regulert til næringsformål for lenge siden. Det var nesten ingenting der, bare et gammelt avløpsanlegg, en teknisk driftsbygning og lagerplass. Det så ikke pent ut.
– Akseptabel avtale
– Lundberg mener det rådet uklarheter om flomfaren og prosjektets virkning på elva Brumunda, og at dette burde utredes videre?
– Det har tydeligvis han og jeg helt forskjellige oppfatninger om. Jeg mener at vi visste alt vi trengte å vite for å fatte en beslutning. For meg var det ikke noe mer å tenke på, og det var 10 av 11 i formannskapet enige i.
– Ikke desto mindre var det en nokså opphetet stemning da dere stemte over prosjektet?
– Ja, men slik skal det være når man diskuterer viktige saker. Samtidig vil jeg understreke at det har vært flest enstemmige avgjørelser knyttet til dette prosjektet. Det er mer detaljer som hvor og når vi har vært uenige om, sier Anita Ihle Steen.
– Oluf Maurud fra KrF mente bygget var i høyeste laget for en by på Brumunddals størrelse?
– Det vil helt klart skille seg ut, men det er jo litt av poenget. Det vil alltid være delte meninger om hva som er pent og ikke. Personlig tror jeg dette kommer til å bli et storslått landemerke for hele regionen, og jeg har inntrykk av at dette er noe folk i Brumunddal er stolte av. Her er vi dessuten på linje med Stortingets anbefaling om å bygge høyt og tett, fortrinnsvis i tre, og ikke lenger enn ti minutter fra et kollektivt knutepunkt.
– Har kommunen forpliktet seg til noe annet enn å delfinansiere opparbeiding av tomten til Mjøstårnet?
– Ikke annet enn at vi har en leieavtale i det nye svømmebassenget.
– Hva synes du om leieprisen? 17 millioner i 30 år utgjør vel en halv milliard kroner, nesten like mye som prisen for hele tårnet …
– Det er mange penger, men her løser vi en viktig utfordring med å skaffe et lokalt tilbud om svømmeopplæring i skolen. I Moelv har vi valgt å bygge en svømmehall selv, uten at det blir så mye billigere. I Brumunddal tar utbygger all risiko, så alt sett under ett mener vi at vi kommer akseptabelt ut av dette prosjektet også, avslutter Anita Ihle Steen.
Dette er del to av vår miniserie om verdens høyeste trehus:
Del 1: Konstruksjonen: Grepene som gjorde verdensrekorden mulig
Del 2: Konfliktene: Kommunen ga fra seg eiendommen for 4,7 millioner
Del 3: Byggherren: Arthur Buchardt tegnet Mjøstårnet på en serviett
Nærmeste nabo til utbygging av Fornebubanen: – Man er rett og slett helt rettsløs
