Det spansk-italienske konsortiet Acciona Ghella, som bygger Follobanen for Jernbaneverket, ønsket å la arbeiderne på tunnelboremaskinene (TBM) jobbe 14 nattvakter på rad.
Det mente Arbeidstilsynet var helseskadelig og farlig for sikkerheten, og avslo søknaden. De skrev at det er svært sjelden at det gis tillatelse i Norge til å jobbe mer enn to til tre netter i strekk.
Dette til tross for at det på norsk sokkel ofte jobbes opptil 21 nattvakter på rad.
Acciona Ghella klaget vedtaket inn for Direktoratet for arbeidstilsynet. Direktoratet har nå avvist klagen.
Selskapet ønsket å ha en rotasjonsordning hvor arbeiderne over en åtteukers periode arbeider to uker dagskift etterfulgt av to uker fri, for så å arbeide to uker nattskift etterfulgt av to uker fri. De mente mente kontinuiteten en slik ordning gir, ville bedre sikkerheten på prosjektet.
I sitt vedtak skriver Direktoratet at vilkårene for døgnkontinuerlig skiftordning
er oppfylt. Men de mener driften kan holdes kontinuerlig ved bruk av andre skiftordninger enn den selskapet søkte om, uten at dette går på bekostning av sikkerheten.
Risiko for ulykker
Direktoratet påpeker videre at forskning viser at lang daglig arbeidstid er forbundet med økt risiko for feilhandlinger og ulykker.
– Arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 prosent, skriver tilsynet og viser til en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, fra 2008.
Videre viser Direktoratet til Stami-rapport 1/2014 som bekrefter sammenhengen mellom lange arbeidsøkter, særlig nattarbeid, og nedsatt funksjon.
– Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden, og dette gjør seg særlig gjeldende når lange arbeidsdager forekommer hyppig, skriver direktoratet.
Alvorligere om natten
De viser også til at Stami i sin rapport trekker frem at ulykker på natten er mer alvorlig enn ulykker på dagtid.
– Nattarbeid er forbundet med økt risiko for ulykker og skader, og jo flere timer et nattskift varer, jo større er risikoen. God søvnkvalitet (riktig blanding av dypsøvn og andre søvnfaser) og tilstrekkelig søvnmengde har grunnleggende helsemessig betydning, skriver direktoratet.
Selv om arbeiderne har mulighet for å sove ut på dagtid, vil denne søvnen ofte bli kortere og dårligere enn normal nattesøvn.
– Med flere nattskift etter hverandre opparbeides det økende søvnunderskudd og redusert funksjonsevne. Derfor øker også risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad. Det må også ses hen til at individuelle forhold som alder, helse og krefter, søvnbehov har stor betydning for hvor godt arbeidstakerne tåler nattskift, skriver direktoratet.
Høy risiko
I avslaget pekes det også på at bygg- og anleggsvirksomhet er en næring med høy risiko for ulykker og andre belastningsskader.
– Arbeidstidsordninger med lange arbeidsdager/uker stiller alltid større krav til fysisk og mental utholdenhet. Det er en risiko for at slike arbeidstidsordninger kan gi arbeidstakerne psykiske påkjenninger, som blant annet arbeidsrelatert stress og frykt for å gjøre feilhandlinger. Dette kombinert med at arbeidet skal utføres i tunnel, som innebærer en ytterligere risiko, medfører at arbeidet i denne saken må anses som særlig risikofylt, skriver direktoratet.
På bakgrunn av dette konkluderer direktoratet med at ordningen Acciona Ghella søkte om, ikke er helse- og velferdsmessig forsvarlig.
Direktoratets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.
– Hvis klager ønsker en ytterligere prøving av saken, kan han bringe saken inn for domstolen, skriver avdelingsleder Christine Due Sivertsen i Arbeidstilsynet i en epost til Teknisk Ukeblad.
- Les også: Alvorlig arbeidsulykke på Follobanen
Vurderer mulighetene
Teknisk Ukeblad har spurt både Acciona Ghella og Jernbaneverket om direktoratets vedtak innebærer at de må ansatte flere folk på prosjektet, at driften nå ikke kan gå kontinuerlig og at risikoen for forsinkelse og kostnadssprekk øker.
Acciona Ghella vil ikke kommentere saken direkte overfor Teknisk Ukeblad. Men Jernbaneverkets informasjonsavdeling videreformidler at det spansk-italienske konsortiet «fortsatt vurderer ulike muligheter angående arbeidstid, skift og rotasjonsordninger for TBM-virksomheten og at dette blir gjort blant annet i samarbeid med fagforeninger, som for eksempel Norsk Arbeidsmandsforbund».
Jernbaneverket understreker at det er opp til entreprenøren Acciona Ghella å finne løsninger slik at tid og kost holdes.
– Det stoler vi på at de gjør, skriver Follobaneprosjektets kommunikasjonssjef Kathrine Kjelland i en epost.
Stram tidsplan
Tunnelboremaskinene skal etter planen starte opp i september i år.
– Acciona Ghella regner med å ha en skiftordning med arbeidstider på plass innen midten av august og ber om forståelse for at de vil kommentere når de har funnet frem til en løsning, skriver Kjelland.
Hun understreker at entreprenøren kommer til å holde seg innenfor norsk regelverk.
Kjelland påpeker at tidsplanen for drivingen av tunnelen er ganske stram.
– Follobaneprosjektet regner med at entreprenøren finner frem til løsninger for arbeidstid og skiftordninger som sikrer at den fremdriftsplanen som er avtalt, blir holdt, skriver hun.
Kjelland påpeker at Jernbaneverket har et annet jernbaneprosjekt med bruk av tunnelboremaskiner, Ulriken, med en tilsvarende skift-problematikk.
– Løsninger som eventuelt blir funnet for dette prosjektet, vil få betydning også for Follobaneprosjektet, skriver hun.
- Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Prosjektet ble et mareritt
