Den 50 år gamle høyblokka ved St. Olavs Hospital går inn i sitt nest siste år. Nå skal den nedslitte murkolossen risikovurderes før den faller.
Helsebygg varsler rivestart i juni 2010 og regner med å bruke ett år på den omfattende jobben, som også omfatter høyblokkas mange utspring og tilbygg.
Krevende
– Dette er en av landets største og mest krevende rivekontrakter. Ikke minst blir det en gedigen jobb å demontere blokka innvendig, sier utbyggingssjef Bjørn Remen i Helsebygg i en pressemelding.
I samarbeid med Enhet for nytt sykehus er Helsebygg i gang med det grundige forarbeidet som må gjøres før riveentreprenøren kan rykke inn. Første krav er en såkalt ROS-analyse (risiko og sårbarhet) som tar for seg mulige farer og ulemper under rivingen.
Sikringstiltak
Analysen skal være klar i mars neste år og tar altså sorgene på forskudd. På den måten kan det settes i verk effektive sikringstiltak, slik at sykehuset får drive mest mulig uforstyrret under rivingen.
– Jeg oppfordrer sykehusansatte til å engasjere seg i denne viktige saken. Selv om vi har satt sammen et eget høyblokkutvalg med verneledere og tillitsvalgte, trengs det mange innspill for å synliggjøre den kliniske risikoen. Dette arbeidet samordner vi, sier planleggingssjef Anne Kari Steinsvik i Enhet for nytt sykehus.
Støy og vibrasjoner
Både Steinsvik og Remen går ut fra at støvproblemet blir størst når Høyblokka faller. Tidligere sykehusriving viser at støvet trenger seg inn på uventede steder, til tross for at det sprøytes på med vann.
Støy, lukt og vibrasjoner må sykehusmiljøet også være forberedt på, særlig i Bevegelsessenteret tett inntil riveområdet. Både i dette og andre sentra kreves det analyser av hva sårbar medisinsk apparatur kan tåle av rystelser.
– Vi er forpliktet til å rive skånsomt og miljøvennlig, men et så stort arbeid vil nødvendigvis føre til noen ulemper for omgivelsene. Garantier mot uhell er det også umulig å gi. Det vi kan gjøre er å definere risikoområder så godt at vi reduserer muligheten for negative overraskelser. I ROS-analysen planlegger vi også logistikken under rivearbeidet, som transport til og fra området. Dette er også viktig for sikkerheten, sier Remen.
Stor aktivitet
I dag er aktiviteten fortsatt stor i høyblokka, men etter påske neste år vil rom etter rom tømmes når Gastrosenteret blir tatt i bruk. I september åpner Bevegelsessenteret og dermed flytter ortopedien ut. Og i første del av 2010 forsvinner sentrale akutt- og hjerteaktiviteter. Etasje for etasje blir altså blokka stadig mer låst og forlatt. Ifølge Steinsvik kan ingen ta i bruk fristende, ledige lokaler.
– I forståelse med St. Olav Eiendom har vi bestemt at alt fraflyttet areal skal avlåses. Dette gjelder absolutt og er helt nødvendig hvis den kompliserte flytte- og riveprosessen skal gå bra, fastslår Steinsvik.
Rivemetode
Rivemetoden er ennå ikke bestemt. Den velges når entreprenør pekes ut neste høst, etter en omfattende anbudsrunde. Det mest sannsynlige er likevel en tradisjonell rivemåte, det vil si gravemaskiner med utstyr for selektiv riving – i kombinasjon med hydrauliske sakser, kuttetromler og riveroboter.
Gjenvinning og gjenbruk
Høyblokka veier 50.000 tonn. Det betyr en enorm avfallmengde, der minst 90 prosent skal gå til gjenvinning og gjenbruk. Planene for miljøvennlig riving er derfor detaljerte:
Først blir blokka kartlagt og renset for helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bly kvikksølv og dioksin. Så bevares bygningsdeler og inventar som egner seg for gjenbruk. Deretter fjernes tekniske anlegg, kabler røropplegg osv. Og til slutt blir råbygget revet med sikte på utstrakt gjenvinning. Et minimum av rivingsavfallet skal havne på avfallsplassen.
