Oslo: At Teknologirådet setter robotisering på agendaen med et miniseminar, borger for større oppmerksomhet rundt temaet i de politiske irrganger. Det uavhengige og offentlige organet ønsket å få svar på om robotisering i industrien er avgjørende for Norge.
Tar sveisen
Selv om svaret for mange kan være opplagt, kanskje et rungende "ja", viste den bredt sammensatte talerlisten fra industrien, forskning og akademia temaets mange sider. Flere av foredragsholderne mener at utflagging av produksjonen til lavkostland er mindre populært i dag enn det var tidlig på 2000-tallet, hovedsakelig på grunn av økte logistikk- og/eller kvalitetskostnader. Derfor er det stadig eksempler på at produksjonen, eller deler av den, hentes tilbake.
Kleven Industrier på Sunnmøre er et eksempel på dette. Verftet har en ordrebok på 6,6 milliarder kroner. De bestemte seg i fjor høst for å robotsveise den viktigste delen av skrogene på skipene, maskinrommet, og derved flagge tilbake noe av produksjonen fra utlandet. Tore Roppen, som er innkjøps- og produksjonsdirektør ved Kleven, forklarte at det er kontroll på produksjonsprosessene som gjelder. Maskinene er bare et virkemiddel.
Rått robotpotensial
Roppen fortalte at skipsbygging ikke er spesielt arbeidsintensivt, med typisk 15 prosent i arbeidskostnad. Men med urokkelige kvalitetskrav, og med stadig dyrere arbeidskraft, er det altså duket for flere mekaniske assistenter i Ulsteinvik. Robotsveiserne jobber raskere, bruker langt mindre innsatsfaktorer for å oppnå sertifisert sveising, og planen er at de skal kunne jobbe ubemannet i helgene.
- Teoretisk kan det spare oss for inntil 240 årsverk, selv om det neppe blir så ekstremt, sier Roppen.
Selv om potensialet for robotisering er enormt, er ikke produksjonssjefen fornøyd med tilbudet de norske robotleverandørene har her på berget. Selv har de handlet i Sverige og ansatt en håndfull svensker for å håndtere robotlinjene.
- Det norske prisnivået er en del høyere enn hos söta bror, forklarer Roppen.
.png){kind=logo}
Stoler på robotene
Prosjektleder Jon Einar Løvoll hos Ekornes har samme syn på roboter som Roppen. De er kun verktøy, en del av den store sammenhengen. Men de er opplagt et vitalt virkemiddel. I løpet av 35 år har møbelprodusenten satt i drift rundt 100 roboter på sine norske fabrikker. Løvoll er nesten litt skremt over at selskapets robotpark trolig utgjør hele ti prosent av landets industriroboter.
Lønnsandelen i produksjonen hos Ekornes er mellom 15 og 25 prosent. Løvoll synes ikke det er skremmende høyt. Men han mener selve lønnsnivået er høyt. Derfor jakter selskapet stadig på nye måter å trimme produksjonen på. En av de heteste potetene er robotsøm.
- Søm utgjør 20 til 40 prosent av operasjonstiden, forteller prosjektlederen.
- Vi har et par robotsøm-installasjoner på Sunnmøre, men det er langt fram. Om vi kommer i mål kan vi redusere operasjonstiden drastisk.
