Den første fungerende prototypen var klar i fjor. Til sammen er det laget fire versjoner, den første og eldste er demontert og delene solgt. De øvrige tre har boret hull for Vintervoll i Trondheim, i Skanskas nye hovedkontor, Hent har brukt den og når dette skrives borer den hull for Kruse Smith.
Det er mange tusen hull som må bores i et moderne næringsbygg, hull for armaturer, kabelgater og ventilasjon. Arbeidet er tungt, belastende og fører uvegerlig til sykefravær. Det startet først som en idé om å utvikle en robot for flislegging. Men så formidlet NTNU en forespørsel fra trondheimsselskapet Vintervoll som ønsket en automatisert løsning.
Effektivisering
Roboten består av to belter, og motor. Så en løfteplate og på toppen en robot fra Universal Robotics. Posisjonering og riktig navigering er helt sentralt, det har nLink løst ved hjelp av en totalstasjon (se faktaboks). Den følger et glassprisme plassert på roboten. Det er radiokommunikasjon mellom totalstasjonen og roboten. Roboten sender laserlys, og to stereokameraer er montert.
Stian Østerlie, administrerende direktør hos Vintervoll forteller at de så behovet for en slik robot da Circus kjøpesenter ble bygget i Trondheim, der måtte de bore 250 000 hull.
– Det var tungt og slitsomt arbeid. I tillegg til HMS-perspektivet gir roboten betydelige effektiviseringsgevinster.
Østerlie sier de ennå ikke har forsøkt den siste og mest oppgraderte versjonen, men at den skal inn i et prosjekt i løpet av høsten. Han ser også for seg at når roboten settes i produksjon vil det mest interessante for dem være å leie den inn der prosjektet er av en slik størrelse at den egner seg.
– I en ideell verden bør også fagene samkjøres, den kan jo ikke bare bore for elektro, men også for VVS og ventilasjon, sier Østerlie.
La roboten skrive BIM-modeller
I prosjektet Arkivenes hus i Stavanger har Kruse Smith to av prototypene i arbeid. Der er fagene koordinert og robotene borer til sammen 2000 hull for ventilasjon, kabelgater, himlingsskinner og for rør/sprinkleranlegg. Prosjektansvarlig Gunnar Skeie er godt fornøyd.
– Gevinstene er betydelige, vi får boret raskere og med høyere nøyaktighet. Dessuten holdes byggeplassen renere, den er utstyrt med støvsuger og det blir ikke borestøv. Vi har koordinert fagene, i et vanlig prosjekt borer han som kommer først der det passer, og han som kommer sist må nøye seg med den plassen som er igjen. Det øker faren for kollisjoner, sier Skeie.
Skeie og Kruse Smith har allerede sett muligheter langt ut over å bore hull. For dem er den virkelig viktige gevinsten at roboten til enhver tid vet hvor den er. Han peker på at i dag blir 2D-tegninger basert på BIM-modeller skrevet ut.
– Denne roboten tolker BIM-modellene. Jeg ser for meg at en slik robot kan brukes til å flytte BIM-modellen ut til byggeplass. Den kan tegne eller male BIM-modellen direkte på byggeplassen, den kan markere vegger, dører, alt som skal bygges. Det vil gi en enorm økning i presisjon. Selv om gevinstene ved å bore hullene er stor, så er utgjør det en marginal del av et byggeprosjekt. Denne kan brukes til langt mer.
Les: Roboter sveiser raskere, billigere og gir lettere konstruksjoner
Skal på slankekur
I Sogndal forteller Håvard Halvorsen at roboten ikke bare skjønner BIM-modeller, den er også i stand til å tolke og kompensere for skjevheter som måtte finnes i bygget. de ser muligheter for utvikling av roboten, men at de nå først skal få den opprinnelige ideen ut til markedet før produktet utvikles videre. Til tross for at roboten nå fungerer insisterer Halvorsen på å kalle den en prototyp.
– Det gjenstår å skaffe dokumentasjon, vi må lage manualer og vi må ha en supporttjeneste. Dessuten kan vi per i dag ikke selge bare roboten, vi må sende roboten ut med vår egen operatør. Jeg regner med at vi har en ordinær modell klar i løpet av 2017, kanskje 2018.
Halvorsen sier at det viktigste forbedringen nå blir en slankeprosess. I dag veier roboten 850 kg, det vanskeliggjør transport.
– Den skal ned i vekt, flere hundre kilo. Så må vi jobbe mer med kontrollen på BIM-modellene. I dag kjører ikke roboten på egen hånd, i fremtiden skal den bli autonom. Det meste av arbeidet som gjenstår er programmering, noen komponenter vil nok også bli skiftet.
All programvaren er egenutviklet, og nLink har nå en omfattende patentsøknad til behandling.
