Norsk teknologi vil hjelpe amerikanske «billigutvinnere» med å senke sine kostnader ytterligere. Det er bra for de norske leverandørene som får sjansen. Men enda lavere fremtidig utvinningskostnad i USA kan true norske prosjekter i Barentshavet.
Det har gått en uke siden OTC i Houston stengte dørene for i år. Den norske kontigenten har reist hjem, og forhåpentligvis har de mange norske leverandørene som var representert gode prospekter å følge opp i ukene som kommer.
Fra å være en oljeløs nasjon, kom Norge sterkt på banen på syttitallet. Knapt noen gang har norsk industri respondert kjappere og med større lønnsomhet enn da vår lille nasjon besluttet å bli herre over egen teknologi til bruk i Nordsjøen. Ikke å kjøpe alt vi trengte fra utlandet – og spesielt fra amerikanerne. Når det er sagt, så er det intet vondt å si om amerikanernes involvering. De hjalp oss i gang. Og etter hvert har vi kunnet hjelpe tilbake. Norske leverandører har lenge vært representert i det amerikanske offshoremarkedet.
Men i år toppet det seg. Hele fire – av 17 – priser som ble tildelt under OTC i Houston ble gitt til norske selskaper. West Group, Techni, Fuglesang og WiSub ble alle hedret med den prestisjefylte OTC-prisen, Spotlight on New Technology.
Det er imponerende. Norsk teknologi har kommet langt i internasjonal petroleumsindustri. Enda bedre er det at den norske teknologien nå også, i flere tilfeller, er attraktiv for bruk på land, der amerikanerne bruker sine stadig bedre fracking-metoder for å hente olje og gass ut fra de tette skiferlagene, noe som får OPEC til å svette enda striere under sine hvite gevanter. Den enorme skiferolje-produksjonen, blant annet i Permian-bassenget i Texas, er opplagt med på å holde oljeprisen nede.
- (TU Ekstra) Norske selskap drar fra krisen i Norge: – Dra til Texas og bli med på skifereventyret
Penger avgjør - alltid
For å få napp som leverandør til amerikanerne, er det i bunn og grunn bare en ting som teller: Vurderingen om hvorvidt virksomheten (og dermed aksjonærene) kan tjene mer penger på å ta i bruk en ny løsning. Alle andre argumenter er vikarierende. Pengene avgjør til slutt. Uansett hvor gode argumenter du har for din nye teknologi og løsning, må du styrke kundens kontantstrøm om du skal få napp.
Og akkurat i disse beregningene er amerikanerne alle andre overlegne. De regner på Return-on-Investment - eller ROI som det heter på stammespråket. Dersom det finnes en avgud med følgeskare i USA, kommer ROI høyt opp på listen.
Amerikanerne er eksperter på ROI. Derfor ser du så mye gamle løsninger og aldrende teknologi. Midt blant det nye. Dersom det gamle fortsatt funker og bringer klingende mynt i kassen, er det ingen grunn til å endre på det. If it ain't broke, don´t fix it.
Som om ikke det er nok, er enkelte opptatt av at dersom de først skal gjøre investeringer – og bytte ut sine eksisterende løsninger – så vil de ha en ROI som langt overgår det de får ut av den eksisterende løsningen. Kanskje venter de på en ny teknologi eller løsning som lover dette. I mellomtiden holder de seg til det velprøvde – som tikker og går – og produserer kontanter i kassen. Never change a winning team. Da er det ikke alltid lett å være tilbyder av teknologiske nyvinninger.
- Storprosjekt i Nordsjøen i trøbbel: Forventer uferdig plattform til Norge
Kan påvirke Barentshavet
Når du likevel er sikker på at akkurat DIN løsning er mye bedre for kunden – om du bare får sjansen til å vise det – sier det seg selv at det er fristende å be kunden om å ROI'e seg både her og der.
Men noen norske leverandører når altså frem i det ugjestmilde steppelandskapet av amerikanske skifer-produsenter. Som West Group med sin continous motion rig og BRI Clean Up med sine separasjonssystmer for vann/sand. Det er godt gjort. Og en flott mulighet for norsk teknologi.
I kulissene lurer imidlertid trusselen om skiferens innvirkning på våre egne prosjekter i Barentshavet. De beste skiferprodusentene har nå en produksjonskost på 20 dollar per fat. Med ny teknologi kommer break even kostnaden til å krype enda lavere – raskt.
Som om ikke det er nok, tar det kun uker fra boret er satt i bakken til brønnen er i produksjon. Tiden til lønnsomhet er skremmende kort. ROI ruler i Permian Basin.
Må regne som kjipe amerikanere
Hvordan kan vi da lykkes med langvarige prosjekter langt til havs i Barentshavet? Er det i det hele tatt tilrådelig å begynne prosjektering? Hvor kommer lønnsomheten til å ligge når disse prosjektene er ferdige? Teknologien til bruk i Barentshavet vil selvsagt også forbedres, og føre til mer effektiv utvinning. Men noen må regne på ROI også her. Da kan det være smart å bruke kalkulatorene de benytter i Texas. Der er ROI-knappen stor og synlig. La oss regne som kjipe amerikanere når vi skal vurdere satsningen på dypt vann i nord. Så vi ikke går skoene av oss.
Dessverre er sannsynligheten stor for at ROI viser at det er bedre return-on-investment «to frack the heck out of some more shale in Texas».
Dog finnes det en fordel med kalkulatoren fra Texas. En fordel som utbyggingskåte politikere og selskaper her hjemme vil omfavne. Tastaturet har ingen knapp som heter ENVIRONMENT. Det var før det – under Obama. Nå er knappen plukket bort og funksjonen slått av.
Nå gjelder det bare å drille og fracke fra morgen til kveld.
ROI ROI ROI, det går likar no!
- Slik sparer de enda mer penger: Skal bruke avfallsvann fra toaletter til fracking
