Om alt stemmer er det tidlig morgen i Florida når den flere hundre tonn tunge maskinen letter, maskinen som etter to minutter flyr nær-vertikalt i overlydshastighet.
Når ”Orbiter Discovery” er på plass i banen – på rundt 400 kilometers høyde – åpnes lasteromsluken og kommunikasjonsantennene kjøres ut.
Inspiserer for skader
De skal sende ned video og data, blant annet om den store ekstratanken og dens frigjøring, slik at kontrollsenteret på bakken kan sjekke at alt gikk riktig for seg under oppskyting og separering. Denne gang tar NASA ingen sjanser.
Den store manøvreringsarmen startes opp slik at en spesiell enhet på spissen (OBSS, Orbiter Boom Sensor System) kan inspisere vingefremkanten.
NASA vil for enhver pris unngå en ny ulykke som med Columbia-fergen i 2003.
Det var vingefremkanten som under ekspedisjon STS-107 i februar 2003 ble rammet av store isbiter og frossen skum-isolasjon - som slo hull på det fiberarmerte materialet.
Dette førte til at superhet gass ved returen til jordatmosfæren trengte inn i fergens vinge og ødela hele maskinen. Nå er fremkanten laget av svært solid karbonfiber-karbonplast (RCC, Reinforced Carbon-Carbon).
Programmet
Etter oppskyting av Dsicovery 1. juli, skla mannskapet foreta omfattende system- og fergesjekking. Dette er en del av forberedelsene for dag 2.
Dag 2 byr blant annet på full kontroll av fergens arm, en enda mer omfattende sjekk av vingefremkanten, omfattende kontroll av romdraktene og en svært nøyaktig kontroll av luftslusen og dens kompliserte mekanismer.
Dag 3 starter med et møte (rendezvous) med romstasjonen ISS, med bruk av fergens motorer for å plassere seg over romstasjonens sluse, og kobler seg til.
Mannskapene hilser på hverandre og de fra fergen begynner å jobbe inne i ISS. Gods overføres.
Fra Dag 4 utføres omfattende EVA (Extra Vehicular Activity) utenfor fergen og ISS, deler skiftes ut og repareres, medbrakt gods plasseres i ISS’ MPLM (multi purpose logistics module). Slik går det slag i slag i tolv dager, før ferden tilbake til vår klode starter
