Norsk romindustri er i vekst og har betydelige muligheter foran seg. Økt samarbeid, klare visjoner og tydelig retning er de viktigste ingrediensene for tiår fremover med verdiskapning. Langsiktige og forutsigbare rammevilkår er avgjørende.
I løpet av neste år kommer regjeringen med sin romfartsstrategi. Strategien vil adressere sentrale temaer for en industri som står overfor endringer med betydelige muligheter foran seg. Det er ikke mer enn seks år siden det ble utarbeidet en stortingsmelding for romfart. Det kan virke kort tid med nok en retningsgivende strategi, spesielt for en industri som arbeider etter ekstremt langsiktige horisonter og linjer. Den rivende teknologiske og kommersielle
utviklingen, og de mulighetene man nå står overfor, gjør det imidlertid både nødvendig og riktig å justere stjernekikkerten på nytt.
Et lite tilbakeblikk: 30.november i år feiret Kongsberg Satellite Services (KSAT) og romfartsbyen Tromsø 50-årsjubileum. I 1967 ble Tromsø Telemetristasjon (TTS) etablert, og natt til 17.mai året etter, ble de første signalene fra satellitter nedlastet i Tromsø. Dette var starten på et romfartseventyr; fra en håndfull ansatte som blant annet sendte værrapporter til Meteorologisk institutt med taxi til om lag 200 ansatte som arbeider med avansert høyteknologi. Og det er verdt å merke seg at denne starten skjedde bare ti år etter at den første satellitten, Sputnik-1, var skutt opp.
På landsbasis sysselsetter romfartsindustrien mer enn 1300 ansatte og omsetter for mer enn åtte milliarder kroner årlig. Veksten har de senere årene vært eksplosiv med en økning i antall ansatte på opp mot 50 prosent.
«Lokomotivet» og jubilanten KSAT har vokst fra en omsetning på om lag 40 millioner kroner på tidlig 2000-tallet til tett oppunder 800 millioner i dag. Det er over tid bygget et betydelig kompetansemiljø bestående av forskning, akademia og næringsliv gjennom både små og store aktører som Christian Michelsen Research, Norsk Polarinstitutt, Universitet i Tromsø, SINTEF, Kongsberg Gruppen, Eidsvoll Electronics og Telenor, for å nevne noen få.
Dette eventyret er i liten grad kjent. Selv om det er imponerende med vekst og arbeidsplasser, verdiskapning, og høyteknologisk teknologiutvikling fra Raufoss og Kongsberg til Tromsø og Svalbard, er det først og fremst hvilken strategisk viktighet norsk romfart har for Norge som er viktig. Overvåkning av ulovlig fiskeri, oljesølsovervåkning, snøskredovervåkning, skipsruting, sjøis- og klimaovervåkning, søk- og redning og værmeldinger døgnet rundt er noen få eksempler på hva denne industrien betyr.
En fellesnevner er tjenester relatert til havene og de strategisk viktige nordområdene – to områder som er viktig for Norge og hvor vi skal ha en internasjonal ledertrøye. De er også områder som gir store eksportmuligheter – KSAT alene har en omsetningsandel på over 90 prosent fra kunder utenfor Norge.
Romindustrien står nå overfor betydelige endringer, og med endringer kommer muligheter for en industri som både er godt posisjonert og har ambisjoner om videre vekst.
Tradisjonelt sett har romindustrien nærmest utelukkende bestått av større, nasjonale programmer. Den nylige oppskutte Joint Polar Satellite (JPSS-1), verdens til nå mest avanserte meteorologisatellitt, har vært forberedt i nærmere 20 år. Nå skjer det imidlertid en rivende teknologisk og kommersiell utvikling som byr på muligheter for ytterligere vekst, verdiskapning og utvikling av nye og viktige strategiske kapasiteter for Norge.
Nye aktører kommer inn med innovative løsninger i stor grad basert på tilgjengelig ny teknologi. I San Francisco ble et selskap nylig etablert av fire studievenner for å bygge små, rimelige mikrosatellitter som kan skytes opp i store klynger og levere et bilde av hvert sted på jorda hver dag. Bare på tiden som er brukt på å skrive dette innlegget har de rukket å produsere nok en mikrosatellitt. Dette selskapet har allerede hentet inn over to milliarder i
kapital for videre satsning.
Et annet eksempel er et system på 680 satellitter som skal gi tjenester som internett på steder hvor det ikke er bygget ut en fysisk infrastruktur.
- Stort intervju med Erik Tandberg: - Jeg tror det er liv på mars
Norge må ta del i denne utviklingen som vil tilføre ny teknologi og nye forretningsmodeller parallelt til det tradisjonelle romfartssegmentet. Norsk romindustri er imidlertid svært liten sammenlignet med andre, større og etablerte romfartsnasjoner. Derfor må vi gjøre som vi har gjort til nå – finne de nisjene hvor vi kan ha internasjonalt gjennomslag. Disse må være
basert på de strategiske områdene hvor vi har fortrinn. Satellittbasert havovervåkning og skipsdeteksjon er to av en rekke eksempler som oppfyller kriteriene.
Jeg har derfor to oppfordringer: Den første går til norsk romindustri som må utnytte den norske modellen med tillit og bruke denne til å styrke samarbeidet, bli synligere og også tydeligere på hva denne industrien bidrar med og hvor den vil. Den andre oppfordringen går
til myndighetene. Myndighetenes annonserte romstrategi må gi gode, langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og den må være bredt forankret politisk.
Norsk romindustri har store muligheter, «space is the limit».
- Se bildene: SpaceX-raketten er snart klar
