NIFRO-president Osmundsen har sitt daglige virke i Nera Satcom, som de siste tre årene har hatt en 90 millioner kroners utviklingskontrakt med Inmarsat. Oppgaven har vært å utvikle en terminal for neste generasjon Inmarsat-satellitter.
Den er ikke større enn at den får plass i en litt stor lomme. Neras BGAN-terminal er ferdig utviklet og klar for markedet i fjerde kvartal i år. BGAN står for Broadband Global Area Network og skal sørge for bredbåndstilkobling nær sagt hvor som helst i verden.
Men uten satellitter på plass, er terminalene verdiløse. Ikke rart Osmundsen, som har ansvar for eksterne relasjoner, er spent. Og verre skal det bli. Men det vet han ikke ennå.
Vesentlig industrigruppe
Osmundsen bare må innvie oss i denne spennende situasjonen før han tar på seg sin andre hatt og forteller villig vekk mer om NIFRO. Gruppen utgjør et vesentlig bidrag i norsk næringsliv med rundt seks milliarder kroner i omsetning. Av dette utgjør telekommunikasjoner den største enkeltfaktoren med ca. 4,3 milliarder.
– Industriforumet er åpent for industribedrifter og institusjoner med industritilknytning mot romrelatert virksomhet. En av hovedoppgavene er å utvikle en dynamisk og fremtidsrettet industripolitikk for romrelatert virksomhet i Norge. Vi skal virke som pådrivere overfor politikere slik at de får øynene opp for romvirksomhetens betydning for enkeltmennesker og for samfunnet, sier Osmundsen.
Penger og bevilgninger er alltid et tema, også for NIFRO, som arbeider kontinuerlig for økte bevilgninger til forskning og utvikling generelt. – Vi er spesielt opptatt av et sterkere engasjement i den europeiske romfartsorganisasjonen Esa og i EUs rammeprogrammer for romvirksomhet.
Esa er svært viktig
Esaer helt avgjørende for norsk romvirksomhet. Nesten alle de norske aktørene har deltatt i et Esa-prosjekt. Felles for disse er at det kreves minimum 50 prosent egenfinansiering.
– Vi har med en meget kompetent organisasjon å gjøre. De stiller strenge krav. I mange prosjekter er det flere deltakere. Det betyr at vi kommer i nær kontakt med andre kompetente europeiske romfartsmiljøer. Nera Satcom hadde være i en helt annen og lavere divisjon uten Norges deltakelse i Esa, sier Osmundsen.
Nera Satcom omsetter årlig for ca. 600 millioner kroner, hvorav Inmarsat-leveranser står for en betydelig andel, både brukerterminaler og jordstasjonsutstyr. I år er Norges Esa-budsjett på 173 millioner kroner. Like før jul ble det også gitt en ekstrabevilgning på 76 millioner kroner for at Norge skal være med i Galileo-prosjektet, som hittil har vært kjørt i ESA-regi. I tillegg kanaliseres en liten pott offentlige midler gjennom Norsk Romsenter. Disse midlene skal brukes til å stimulere samarbeidet med europeisk industri.
Osmundsen er ikke i tvil om at alt dette er vel anvendte penger. – Vi får tilbake over fire ganger så mye i form av omsetning og skattepenger.
Middag med sjefen
Tidligere i vinter arrangerte NIFRO en romfartsmiddag hvor Esas generaldirektør Jean Jaques Dordain var invitert som hovedtaler. Han ga Norge ros for en god og effektiv måte å utnytte Esa-midlene på ved spesialisering innen enkelte nisjeområder.
.png){kind=logo}
Dordain snakket ellers om det europeiske romprogrammet Eurora, som tar sikte på å sende mennesker til Mars innen 2030. Det diskuteres om Norge skal være med i dette. Sverige er allerede inne.
– Men Norge er et lite land, nærmest for en pygmé å regne i forhold til for eksempel Frankrike. Norge har hittil utnyttet virkemiddelapparatet på en klok måte. Vi må fortsatt tenke nøye gjennom hvordan vi vil bruke pengene, sier Osmundsen.
Samme kveld som vår samtale med Nera Satcom-direktøren foragår, blir oppskytingen på Cape Canaveral stoppet i siste liten på grunn av tekniske problemer og utsatt ett døgn. Men fredag kveld flyr fuglen, og Osmundsen og hans kolleger i Nera Satcom kan puste lettet ut.
