.jpg)
Akkurat nå behandler våre folkevalgte regjeringens forslag til strategi for norsk romvirksomhet, døpt Høytflyvende satellitter – jordnære formål. Det er en strategi for de over 1 milliard skattekronene som går til romvirksomhet hvert år. De kan vi få mer ut av, med flere og tydeligere mål.
Jeg tror det er mulig å få høyere eksportinntekter og mer samfunnsnytte for hver krone som går inn. Det krever tydelig definerte mål. Det er det stortingsmeldingen mangler, selv om undertittelen er «En strategi for norsk romvirksomhet»
Romvirksomhet er viktig av minst to grunner. For det første er det strategisk viktig for teknologi- og næringsutvikling. For det andre snakker vi om teknologi som muliggjør effektivisering og vekst på en rekke samfunns- og næringsområder. Derfor er den ene milliarden i året så viktig.
Romnæringen preges av mye internasjonalt samarbeid og konkurranse på en og samme tid. Likeledes kjennetegnes den av aktiv statlig deltagelse og et sterkt kommersielt preg. Derfor er det viktig at en norsk rompolitikk skaper minst like gode rammevilkår for norsk romindustri som man gjør i landene vi konkurrerer og samarbeider med.
Romvettregler
Fjellvettreglene gjelder også for romvirksomhet. Den første lyder som kjent «planlegg turen og meld fra hvor du går». Derfor er det positivt å se at regjeringen skisser opp fire sentrale områder for sin rompolitikk:
- Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting
- Dekke viktige samfunns- og brukerbehov
- Sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur
- Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom
Dette er dekkende og gode prioriteringer. Regjeringen melder hvor vi skal. Men, når vi vet at de bevilger over 1 milliard kroner i året, kan vi forvente at det ligger en plan for hvordan hver og en av disse målsettingen skal oppnås.
Lite, om noe, har vært fredet i arbeidet med den nye strategien. Mens noen saker er landet, ligger deltagelse i EUs romprogram og utbygging av oppskytningsbase for små satellitter på ved Andøya Space Center fortsatt til vurdering. Det gjør det vanskelig å se at regjeringen følger intensjonen i fjellvettregel nummer syv: «Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er».
Vet vi hvor vi er når EUs romprogram er i limbo?
Norsk romvirksomhet er ikke bygget opp i vakuum. Tvert imot. Mye av veksten har skjedd tett innvevd i den europeiske romorganisasjonen, ESA. De mer enn 50 årene med suksesshistorie som norsk romvirksomhet bygger på, vil ikke se nye 50 år uten fortsatt europeisk samarbeid.
La meg være tydelig: Norge må fortsette sin deltagelse i ESA og delta i EUs romprogrammer. Det bør settes klare mål for hva vi skal få igjen for samarbeidet. Det må settes smarte mål for næringsnytt, som økte markedsandeler, og i form av samfunnsnytte, som tilgang på data.
Stortinget behandler forslaget til strategi for norsk romvirksomhet. Resultatet må være en ambisiøs satsing som bygger på godt samarbeid og god konkurranse, i og utenfor Norge.
Norge i nye markeder
Norge har nå en robust og konkurransedyktig romvirksomhet. Utvikling av ny teknologi og nye tjenester har blitt raskere og billigere takket være nettopp teknologiutviklingen. Det åpner seg stadig nye muligheter i rombransjen. Aldri har det vært enklere for selskaper å etablere seg i bransjen. Små nasjoner kan ta en posisjon som ville vært umulig for få år siden. Dette åpner for nytenking i Norge.
Norge kan nå nye og spennende markeder. Et eksempel er småsatellitter, slik som de Andøya Space Center har konkrete planer for å skyte opp i bane fra Andøya. Det er få, men harde konkurrenter på dette markedet. Mulighetene er her nå, men vinduet vil lukkes.
Et annet og noe mer etablert marked er småsatellitter for maritim kommunikasjon. Her eier staten flere selskaper, og det kommer flere. Andre stater og bedrifter melder seg på og utvikler egne satellitter. Det er ikke så rart når kostnadene ligger på nivå med en større leilighet i Oslo.
Å kjøpe eller selge?
Å bygge en oppskytningsbase på Andøya vil føre at Norge selger tjenester heller enn å kjøpe. Det vil føre til at kunder kommer til Norge og vil etablere noe av sin produksjon så nær oppskytningsbasen som mulig.
Andøya Space Centre har mer enn 50 års erfaring med oppskytninger og behandling av krevende kunder fra hele verden. Det er kompetanse og nettverk som bør dyrkes. Det neste naturlige skrittet er å gå fra vertikale oppskytninger (opp i atmosfæren og ned igjen) til å skyte satellitter i bane rundt jorden. Skal de bli noe av dette må regjeringen gi sitt ja nå, og arbeid med bygging må komme i gang i år.
Abelia anbefaler regjeringen å lage en handlingsplan for hvordan investeringen i romvirksomheten skal gi avkastning i form av lønnsomme bedrifter og samfunnsnyttig infrastruktur i rommet.
Samarbeid og konkurranseevne
Se over dammen til Storbritannias arbeid. De har satt seg ambisiøse mål. Britisk romindustri skal ha ti prosent av markedet internasjonalt innen tiåret er omme. De har utarbeidet vekstplaner og følger opp disse tett. Nå gjenstår det ti år for å se om Storbritannia lykkes med å nå det målet, men det er all grunn til at regjeringen lar seg inspirere av ambisjonen og det tydelige arbeidet for å nå tydelige mål.
Stortinget behandler forslaget til strategi for norsk romvirksomhet. Resultatet må være en ambisiøs satsing som bygger på godt samarbeid og god konkurranse, i og utenfor Norge. Når mulighetene innen romteknologi blir flere, prisene blir lavere og behovet og bruksområdene øker – da skal Norge være med.
