Nå finner det lokale næringslivet mange måter å tjene penger på. Restene av betong, murstein og skrot som ligger igjen etter mange år med konflikt, kan omsettes og gjenbrukes. I Gaza er det kronisk mangel på nesten alt på grunn av blokaden fra Israel og Egypt – deriblant bygningsmaterialer.
En stor gjenvinningsindustri har derfor våknet til liv. Den skaffer sårt tiltrengte inntekter til noen få, men fører også til spørsmål om hvorvidt de resirkulerte ruinene har kvaliteten som trengs.
– Det er en lukrativ geskjeft, sier viseboligminister Naji Sarhan fra Hamas, som styrer Gazastripen.
Utfordringen for myndighetene er å regulere bruken av resirkulerte ruiner i bygningsindustrien.
Fire kriger
Regjeringen: Lover byggestart på gigantprosjekt neste år
Israel og Hamas har utkjempet fire kriger siden Hamas tok makten på Gaza i 2007. Sist de tydde til krig var i mai 2021. Israelske luftangrep har ført til at titusenvis av bygninger er blitt skadd eller helt ødelagt. FNs utviklingsprogram (UNDP) sier de og private selskaper har fjernet 2,5 millioner tonn med ruiner etter krigene i 2009, 2012 og 2014.
Gazas boligdepartement anslår at den siste krigen i mai etterlot 270.000 nye tonn med bygningsruiner. FN står for opprydningen av mer enn en tredel.
Blant bygningene som FN rydder opp ruinene av, er Al-Jawhara-tårnet i sentrum av Gaza by. Bygget var kjent for å huse Gaza-kontorene til en rekke internasjonale medier, men Israel mente det huset Hamas-etterretning og traff bygningen med så mange missiler at det ikke lot seg reparere.
Gjennom de siste tre månedene har gravemaskiner som ble løftet til toppen av bygget, revet det, etasje etter etasje. Nå gjenstår kun første etasje, og bygningsarbeidere fjerner grunnmuren. Som ved andre bygninger som ble ødelagt av krigen, har de fjernet forvridde jernstenger fra vrakrestene. De skal rettes ut og brukes i nye grensevegger.
FN forsøker å begrense bruken
Den stramme blokaden Israel og Egypt har opprettholdt mot Gaza siden Hamas tok makten, har begrenset tilgangen på sårt tiltrengte bygningsmaterialer. Israel mener slike restriksjoner er nødvendige fordi Hamas kan bruke betong og stål til militære formål. Siden 2014 har de tillatt import av noen materialer, med kontroll fra FN, men det står fortsatt igjen tusenvis av hjem som må repareres eller bygges opp på ny.
UNDP forsøker å begrense bruksområdene for materialene de gjenvinner, og mener det ikke holder god nok kvalitet til bruk i nye hus og bygninger. De ønsker at materialene kun skal brukes i veiprosjekter.
– Vi anbefaler ikke at ruinene skal brukes til gjenoppbygging sånn sett, fordi det ikke holder god nok kvalitet, sier talskvinnen Yvonne Helle. Hun sier imidlertid at metallet skilles ut og gis tilbake til bygningseierne.
Brukes til veibygging
Forlenget levetid for helikopterdel kan løsne på offshore-floken
Nylig kunne man se et eksempel på det som skjer med ruinene FN gjenvinner. Lastebiler kjørte til et produksjonsanlegg som UNDP fører tilsyn med, nær den israelske grensen. En hjullaster fylte en bøtte med bygningsrester, som så ble kastet oppi en knusemaskin. Maskinen produserte store biter med blokker som FN mener kan brukes som base under asfalten i en ny gate.
På grunn av bekymringene for kvaliteten i bygningsmaterialene brukes ikke knusemaskinen til å produsere mindre biter, som kan brukes i bygninger. Lastebiler kjører så de nye materialene tilbake til Gaza by, der et UNDP-finansiert veiprosjekt sørger for sårt tiltrengte arbeidsplasser i en region med 50 prosent arbeidsledighet.
.png){kind=logo}
FN-prosjekter har sørget for en delvis løsning på problematikken rundt ruiner, men mesteparten av bygningsrestene finner fortsatt veien ut i det private næringslivet. Sarhan i boligdepartementet sier det er forbudt å bruke resirkulerte ruiner i større byggeprosjekter, men det er et forbud som viser seg svært vanskelig å håndheve.
Ingen kollapser ennå
Bygningsingeniøren Ahmed Abu Asaker sier mange mursteinsfabrikker bruker det lokale tilslaget, men mener det i seg selv ikke er særlig bekymringsfullt. Verre har det vært i noen tilfeller der man blander tilslaget inn i betong. Det har foreløpig ikke kommet meldinger om bygninger som raser sammen etter å ha blitt bygd med det nye materialet.
Like nord for UNDP-anlegget ligger det et privat anlegg der 50 knusemaskiner jobber med å produsere ulike former for tilslag. De mest populære typene brukes i slaggblokker og blandingen som sendes til sementfabrikker. Biter med revet plast, tøy og tre kan tydelig ses i materialet.
Antar al-Katatni, som driver en mursteinsfabrikk i nærheten, erkjenner at materialet inneholder fremmedlegemer, men konstaterer at det blir flere mursteiner av det. Han sier ingeniører ikke bruker hans materialer i internasjonalt finansierte prosjekter, fordi de ikke får lov.
50 øre mindre
Fattige har imidlertid ikke slike begrensninger. En murstein med tilslag som er importert fra Israel, koster to shekler, 5,5 kroner, mens dem al-Katatni produserer, koster 50 øre mindre. Et byggeprosjekt krever ofte flere tusen steiner, og dermed kan den lille prisforskjellen bety mye for en fattig familie.
Sarhan forteller at blokaden og de mange problemene i Gaza gjør det vanskelig å regulere det grå markedet.
– Vi kan ikke patruljere og kontrollere hver eneste innbygger. Derfor kan det hende du finner resirkulerte ruiner her og der, sier han.
«15-minuttersbyer» har fått en boost etter koronapandemien
