Vegvesenets satsing på opphøyet veimerking de siste årene har hatt god effekt på trafikksikkerheten.
Nye analyser gjennomført av Vegdirektoratet viser en reduksjon i antallet drepte og hardt skadde på oppimot 50 prosent etter innføringen av midtstripe med rumlefelt.
Halverte antall ulykker
I analysene har direktoratet sett på 250 kilometer norsk vei med opphøyet merking. Resultatene er entydige.
– Analysene våre viser at denne type veimerking reduserer antall drepte og hardt skadde med oppimot 50 prosent. Det gjelder særlig ulykker der føreren kjører over i feil kjøreretning, sier seniorforsker Arild Ragnøy i Vegdirektoratet.
Tidligere var det vanlig å kun male veimerking på asfalten i enten gul eller hvit farge. Ragnøy forteller at Vegvesenet nå opererer med forsterket oppmerking i form av fres i veien på alle nye asfaltdekker.
– Hensikten er å lage en vibrasjon i bilen om gjør føreren oppmerksom på at han holder på å krysse en veimerking, men som ikke støyer eller påvirker omstendighetene rundt bilen, sier han.
Les også: Vegvesenet: – Skift til vinterdekk nå. NAF: – Vent så lenge som mulig
Alle nye veier
Dagens sinusformede rumlefelt ble hentet fra Danmark i 2008. Før det testet vegvesenet amerikansk rulefelt, som viste seg å skape for mye støy for omgivelsene.
Den sinusformete rumlelinjen har syv millimeter forskjell på topp og bunn og 60 centimeters bølgelengde. Frekvens ved 80 kilometer i timen blir 47 hertz og er dermed ikke hørbart utenfor kjøretøyet.
– Rumlefelt er en lite kostnadskrevende løsning, som har stor betydning for ulykkesstatistikken på veiene våre, sier Ragnøy.
Siden analysen ble gjort i 2013 har det kommet enda flere veistrekninger med rumlefelt på det norske veinettet.
– Dette er noe vi bør ha på alle veier som ikke har midtdeler. Alle nye veidekker får denne type veimerking, sier han.
– Hva med eksisterende dekker uten rumlefelt?
– Det freses normalt ikke i gamle veidekker. Forsterket veimerking legges helst ved dekkefornyelse og nybygg, sier Ragnøy.
Les også: Denne motorveien i Østfold kan bli skiløype enda en vinter
Flere nye metoder
Bruken av rumlefelt er bare en av flere nye metoder for veimerking Vegvesenet har tatt i bruk de siste årene. Et annet tiltak som gjør at merkingen holder langt bedre enn tidligere er fresing.
– Det går ut på at vi freser kant- og midtlinjer seks millimeter ned i asfalten og legger markeringen ned i fresen. Da ligger linjen beskyttet mot både bilhjul og brøyting, og holder i oppimot ti år. Normal merking holder gjerne ikke lenger enn to til tre år, forteller sjefsingeniør Torgrim Dahl i Statens Vegvesen region øst.
Den lange levetiden fresing gir, gjør dessuten at kostnadene til denne formen for veimerking er lavere enn normal merking på veien.
– I tillegg til det har vi endret fargekoordinatene i den gule merkingen sånn at den nå er tydelig gul i mørket, tidligere så gul veimerking hvit ut når det var mørkt, sier Dahl.
Les også: Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler
Våtfunksjon
En annen utvikling Vegvesenet holder på med et utvikling av veimarkering som synes bedre i kraftig regnvær.
– Vi er i full gang med det vi kaller våtfunksjon. I regnet fungerer ikke tradisjonell veimerking som det skal. Vannet legger seg oppå, og demper refleksjonen av billyset kraftig. Vi jobber derfor med å ta i bruk selvdrenerende linjer med et mønster som stikker opp over vannflaten, forklarer Dahl.
Den nye markeringen består av linjer med opphevede dråper som gir like godt gjenskinn som det veimerking har når det ikke er vått i veibanen.
Les også:
Se hva som har skjedd med elbilene på seks år
Dette toget bygger en kilometer spor i døgnet
Sjefingeniør: – Norge i ferd med å gå tom for god grus og pukk
